Dalsbergstien hus har akutte døgnplasser med mål om å kartlegge, utrede og stabilisere, for å få folk videre til bolig, behandling eller andre mer hensiktsmessige tilbud. En er nødt å arbeide på en fleksibel måte da de som kommer hit er svært ulike, med stor variasjon i hva de har behov for.

Folk lever i svært vanskelige livssituasjoner

For enkelte kan målet være hjelp til å få i seg næringsrik mat hver dag og å dusje ukentlig, andre ønsker seg i behandling, noen har behov for egen bolig. Folk lever i svært vanskelige livssituasjoner og helt grunnleggende behov blir ofte nedprioritert, forteller virksomhetsleder Leni Gomes. 

Fra å huse 85 personer i 1998 er antall plasser gradvis redusert til 37. Men 37 er ikke et lite antall utfordringene tatt i betraktning. 

Dalsbergstien Hus er inkludert i Velferdsetatens medlemskap i Fagrådet, som er én av 146 medlemsorganisasjoner under vår paraply.

Oppholdstiden ved Dalsbergstien hus er i snitt tre måneder, men noen få dager er mer vanlig enn uvanlig. Tre plasser er "skjermet" for mennesker med mer alvorlige og sammensatte problemer. 

Noen er ekstra sårbare og kan derfor ha stor nytte av å få et skjermet rom med eget bad. 
Leni Gomes 

Snittalderen på beboerne er 42 år med en klar overvekt av menn. Inntak skjer via NAV og Felles Inntak, og via Sosial og ambulant akuttjeneste (SAA) på legevakten utenom kontortid. 

LASSO

Dalsbergstien driver også LASSO som fyller 12 år høsten 2022. 

LASSO står for legemiddelassistert skadereduserende substitusjonsbehandling i Oslo og tilbyr substitusjonsbehandling med mål om skadereduksjon og helsehjelp.

Folk som trenger behandling kan selv ta kontakt med Dalsbergstien hus eller få henvisning fra for eksempel feltpleien, sprøyterommet eller ambulansetjenesten. De trenger ikke henvisning fra lege og har ingen eller veldig kort ventetid.

LASSO er et samarbeid mellom OUS og Oslo kommune ved Dalsbergstien Hus som har utviklet seg gradvis med utvalg av medisiner og størrelse på legestilling. LAR-overlege Martin Steen er nå på LASSO i full stilling. På den måten kan de hjelpe folk uten henvisning eller rettighetsvurdering i spesialisthelsetjenesten.

Perioden med pandemi åpnet opp for å kunne tilby alle tilgjengelige medikamenter i LAR noe som har betydd mye for flere av pasientene som får hjelp gjennom LASSO. Fortsatt er alle LAR-medikamenter tilgjengelig i LASSO, og vurdering for hvilket medikament som skal brukes gjøres av overlege Steen i samarbeid med pasienten. Muligheten for å gi Metadon og Buvidal uten rettighetsvurdering er et prøveprosjekt ut året.

Det har vært et godt samarbeid mellom OUS og Dalsbergstien Hus om LASSO i flere år. Eneste utfordring med denne type samarbeid er de ulike finansieringsordningene for kommune og spesialisthelsetjeneste (TSB), forteller Leni Gomes. TSB har innsatsstyrt finansiering som er en aktivitetsbasert bevilgning, mens kommunene har rammefinansiering. Ordningene er lite fleksible opp mot hverandre og kan legge hindringer for samarbeidsløsninger, forklarer Gomes.

Spillereglene blir veldig ulike når selve premisset for behandling er forskjellig i 1. og 2. linjetjenesten. Sånn sett drømmer vi om litt andre rammer som ville gjort det enklere å bruke faget som utgangspunkt. 
Jon Aksel Tutturen Jacobsen, leder for LASSO

Hver uke henter i snitt 35 personer LAR-medisiner fra LASSO. De fleste lever veldig ustabile liv, men tilbudet har et stort skadereduksjonspotensiale og reduserer annen illegal rus/medikamentbruk, forteller Jacobsen. Mange er kjente fra før på Dalsbergstien og andre botilbud i sentrum og trenger sårt en fast "case-manager-funksjon". LASSO kan skape tid, rom og bistand til å starte en recoveryprosess.

Gjør viktige grep for å unngå slitasje og utbrenthet hos ansatte

Dalsbergstien hus har egen psykolog, noe som har vist seg viktig i et system som til tider er lite tilrettelagt for mennesker med komplekse rop-lidelser. Psykologen arbeider for at beboerne skal få den hjelpen de har behov for. Hun har arbeider også tett med de ansatte med blant annet veiledning og fagformidling.

Tilbudet fra Josefin gjør oss mer faglig robuste til å tåle avvikende adferd.
Leni Gomes

- Jeg prøver å gi de ansatte "fagknagger" på det de opplever for å skape faglig nysgjerrighet, for å bidra til økt kvalitet på våre tjenester og forebygge slitasje hos de ansatte samt gi debrief når nødvendig, sier Jansson.

Det å ha en fast og god struktur på veiledning er noe Dalsbergstien verdsetter høyt. - Én ting er slitasjen i møte med så mange som er i vanskelige livssituasjoner, men det er også en belastning å erfare et behandlingsapparat som til tider ikke fungerer for vår målgruppe, sier sosialkonsulent Mariann Henriksen.

Henriksen har vært ansatt ved Dalsbergstien hus i over 20 år og har en erfaring som enhver politiker med interesse for bedre helsetjenester burde være nysgjerrig på.

Vi er heldige og har et stabilt arbeidsmiljø. Det tror jeg handler om god veiledning som både ivaretar oss når vi er overengasjerte og når vi kjenner at vi har lite å gå på. Vi er et miljø som er nysgjerrig på ny kunnskap og som har ambisjoner om å bli enda bedre på det vi gjør.
Mariann Henriksen

Jevnlig i møte med vold og trusler

Hovedregelen er at folk skrives ut fra Dalsbergstien hus ved voldsepisoder, men terskelen er høy. - Ingen skrives ut til ingenting, sier Gomes. - Vi samarbeider tett med Prindsen, Marcus Thranes hus, Thereses hus og politiet. I tillegg er det alltid en team-avgjørelse der vi prøver å tenke så fleksibelt som mulig. Vi må ivareta arbeidsmiljøloven, men vi har sluttet med konsekvenstenkning.

Vi ser på trusler som et uttrykk for frustrasjon, ustabilitet og av og til sykdom. Jevnlig samarbeider vi med legevakt fordi tvang må vurderes. Vi øver på beredskap ukentlig, både i forhold til vold- og trusselsituasjoner, samt førstehjelp. God beredskap er viktig for å ha det bra og være trygg på jobb. Har vi det bra, gjør vi en mye bedre jobb for brukerne våre.
Mariann Henriksen

Vi takker for svært interessante erfaringsutvekslinger, stor gjestfrihet og ser fram til videre samarbeid.