- Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge rusavhengighet og psykiske lidelser er å stanse overgrep og vold mot barn, sa Dr. Hans Halmayer da Rusfeltets hovedorganisasjon besøkte Suchthilfe Wien tilbake i 2017. Hans erfaring var at de pasientene som lever med tyngst problematikk innen rus- og psykisk helse bærer traumefylte historier.

Samme år kom Barnevoldsutvalget med en NOU som viste brudd på lover, forskrifter, retningslinjer og krav til forsvarlige tjenester i saker der det var mistanke om mishandling og vold i barnefamilier. - En fremtredende svikt var at man unnlot å snakke med barna selv for å undersøke mulig mishandling. Barn i talefør alder er den nærmeste kilden til informasjon om deres egne liv, og viktigheten av slike samtaler understrekes i en rekke retningslinjer, sa den gang nestleder i utvalget Dag Nordanger.

I en pressemelding denne uka skriver NKVTS "at det å være vitne til eller direkte utsatt for fysisk vold i barndommen synes å være en særlig viktig risikofaktor for problematisk alkoholbruk i ung voksen alder".

Selv om NKVTS ikke er tett på ungdom i hverdagen, har de gjort det Barnevoldsutvalget anbefalte, nemlig snakket med ungdommene om opplevelser, erfaringer, psykisk helse og rusbruk. 

NKVTS skriver at forskerne undersøkte om barndomstraumer kan være en viktig, tidlig risikofaktor for problematisk alkoholbruk blant unge voksne. Videre ønsket de å se om hodepine, muskel-/skjelettsmerter og psykiske vansker i ungdomstiden kunne forklare sammenhengen mellom traumeeksponering i barndommen og problematisk alkoholbruk i ung voksen alder.

Vi trodde på forhånd at det var de som var mye plaget av smerter og psykiske vansker i ungdomsårene som ville drikke mer som voksne – nettopp for å døyve plagene – men det finner vi ikke. Vi finner derimot en direkte sammenheng mellom barndomstraumer og senere alkoholproblemer som unge voksne.  
Helle Stangeland, stipendiat NKVTS

Resultatene av studien viste at det å bli utsatt for fysisk vold, være vitne til vold og oppleve ulykker eller katastrofer, var assosiert med økt risiko for problematisk alkoholbruk i ung voksen alder.

Denne forskningen gir viktig innsikt i hvordan barndomstraumer kan øke risiko for problematisk alkoholbruk blant unge mennesker. Resultatene tyder på at barn og unge – og særlig gutter – utsatt for vold kan (videre)utvikle atferdsvansker som setter dem i risiko for problematisk alkoholbruk mange år senere.
Helle Stangeland

Problematisk alkoholbruk har som kjent alvorlig innvirkning på helse, funksjon og framtidsutsikter. Framtidig forebyggingstiltak med problematisk alkoholbruk blant unge som målgruppe, bør adressere vold og andre barndomstraumer som viktige drivere bak rusbruk, er NKVTS sin klare oppfordring. 

Fakta om studien (vårt utdrag og oversettelse): NKVTS viser til tidligere forskning som indikerer at bardomstraumer kan være en viktig risikofaktor for problematisk alkoholbruk. Få longitudinelle studier har imidlertid sett på hvordan spesifikke traumer påvirker risiko. Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT-studien) hadde som mål å undersøke forholdet mellom barndomstraumer og problematisk alkoholbruk i en del av Norges yngre befolkning. Studien bestod av 1913 tenåringer som deltok i HUNT mellom 2006 and 2008 (da de var mellom 12–20 år) og som fullførte oppfølgingsstudien 10 år senere som unge voksne (da de var mellom 22–30 år). Resultatene viste en forsterket risiko for problematisk alkoholbruk for dem som hadde erfart direkte fysisk vold, vært vitne til vold eller erfart ulykker og katastrofer. Sammenhengene var konsistente også etter å ha justert for smertesymptomer i tillegg til posttraumatisk stress og generell psykisk stress.