Tilskuddsmidler skal bidra til ordinære arbeidsplasser!
Flere personer med rusproblemer skal få mulighet til å nyttiggjøre seg sin arbeidsevne, komme i ordinært lønnet arbeid og beholde tilknytningen til arbeidslivet, skriver Helsedirektoratet som ett av målene ved årets tilskuddsordninger.
Individuell Jobbstøtte og Jobbmestrende oppfølging
Helsedirektoratet ønsker å fremme spredning av gode metoder og samarbeidsmodeller. De viser spesielt til erfaringene og resultatene av effektstudiene for Individuell jobbstøtte (IPS) og Jobbmestrende oppfølging (JMO).
IPS (individual placement and support) er en forpliktende samarbeidsmodell mellom NAV, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for å hjelpe mennesker med moderate til alvorlig psykiske helseproblemer og/eller moderate til alvorlige rusproblemer ut i ordinært, konkurranseutsatt arbeidsliv.
Jobbmestrende oppfølging er et arbeidsrehabiliteringstiltak som retter seg spesielt mot personer med psykoselidelser. Tiltaket er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom helsevesenet og NAV. Målet er å legge til rette for at deltakerne skal kunne komme i arbeid ved hjelp av koordinert samarbeid og oppfølging.
For svak satsing?
Drøye 45 millioner kroner er avsatt til jobbspesialister og veileder/teamleder som skal koordinere driften av JMO/IPS. Kommuner, stiftelser, organisasjoner, statlige/kommunale/fylkeskommunale bedrifter kan søke innen fristen 15. mars 2018.
Potten viser at ordningen forsatt er prosjektbasert og forsiktig i sin tildeling. Dersom en skulle satset sterkt på dette nasjonalt ville det vært behov for en betydelig større satsing. Hver enkelt søker kan søke om maks 1 500 000 kr første driftsår, 1 200 000 andre driftsår og 900 000 kr tredje driftsår, hvilket innebærer maks 38 tilskuddsmottakere per år på landsbasis. Med 422 kommuner i Norge med svært ulik størrelse, behov og antall innbyggere vil det ta minimum elleve år før alle kommuner får sin første mulighet til å få innvilget tilskuddsmidler til formålet. Med større byer som Oslo, Bergen og Trondheim vil det opplagt være behov for en mye mer omfattende satsing.
I 2017 ga Helsedirektoratet tilskuddsmidler til 32 IPS-prosjekter i Norge. I en SINTEF-rapport oppgir 83 kommuner at de har tatt i bruk IPS eller Supported Employment, men kun innen psykisk helsearbeid.
IPS og JMO - en mulighet for endring
IPS er en stor mulighet til endring og en god metode. På Rusfeltets Fagkonferanse høsten 2017 presenterte prosjektleder for IPS Elverum Erik Skramstad og avdelingsdirektør i Helse-Bergen Else-Marie Løberg, hvordan mange kan komme ut i arbeid ved hjelp av IPS. Tallene fra Elverum var så gode (over 70 % fungerer i jobb) at resultatene ikke bare bør få nasjonal oppmerksomhet, men bli et eksempel til etterfølgelse. I avdeling for rusmedisin i Helse-Bergen er IPS tatt inn som en del av rusbehandlingen.
Fagrådet oppfordrer kommuner og virksomheter til å søke tilskuddsordningen for å:
- gi folk med rusproblemer større muligheter for endring
- synliggjøre behovet for en rausere ordning
- kommunisere et håp om klarere politisk vilje til å prioritere ordinært arbeid for folk med rusproblemer
Tilskudd til kommunalt rusarbeid og voksne med langvarige og sammensatte behov
Kommuner kan også søke Fylkesmannen om tilskuddsmidler til kommunalt rusarbeid med frist 1. mars 2018.
Her er potten på hele 472,4 mill. kroner.
Bakgrunnen for ordningen er Opptrappingsplanen for rusfeltet med mål om "økt kapasitet og varig kapasitetsvekst i kommunens tjenester slik at mennesker med rusmiddelrelaterte problemer sikres et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud".
227 millioner til mennesker med langvarige og/eller sammensatte tjenestebehov
Helsedirektoratet utlyser videre tilskuddsmidler for ordningen Tilbud til mennesker med langvarige og/eller sammensatte tjenestebehov. Søknadsfristen på denne tilskuddsordningen er 20. mars 2018.
Slik Fagrådet tolker tilskuddene har kommuner mulighet til å styrke arbeidet med IPS gjennom disse ordningene også. Helsedirektoratet skriver på sin nettside om kommunale rusmidler "Ordningen skal understøtte målene i Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 -2020) med vekt på blant annet økt brukerinnflytelse i tjenestene, tidlig innsats og mer helhetlige og tilgjengelige behandlings- og oppfølgingstjenester." I disse tilskuddsordningene er kommunene med andre ord friere til å se på hvilke områder de trenger å styrke.