Wilkinson vil videre ha svar på om Høie er villig til å utvide tidsbegrensningen på tolv måneder som i dag ligger i avtalene mellom de regionale helseforetakene og de ideelle tilbyderne som er spesialisert på langtids døgnbehandling (TSB).

Han spør rett og slett om ideelle tilbydere kan ta større ansvar for pasientene, etter endt døgnbehandling.

Noe av begrunnelsen for Wilkinsons spørsmål er at de private ideelle tilbyderne av TSB er et viktig supplement til det offentlige tiltaksapparatet, og de er viktige for pasientene. Begrensningen på tolv måneder setter hindringer for måloppnåelsen, mener han. 

For best å utnytte ressursene og tilby et mer helhetlig pasientforløp, bør tilbyderne gis bedre muligheter gjennom sine avtaler med de regionale helseforetakene til å følge opp sine pasienter i fasen etter døgnfasen av behandlingen.
Nicholas Wilkinson, SV

Helse- og omsorgsminister Bent Høie gir et grundig svar der han bekrefter Wilkinsons bekymring og poeng - om at oppfølging er av stor betydning for å sikre god effekt av den behandlingen den enkelte pasient har mottatt under et døgnopphold.

Høie skisserer imidlertid et mer komplekst og sammensatt bilde enn Wilkinson beskriver og peker på en rekke ulike tiltak som må vurderes ut fra individuelle behov. Her har både spesialisthelsetjenesten og kommunen ansvar for å tilby riktig hjelp på rett omsorgsnivå. 

For mange vil en veksling mellom bruk av poliklinikk, bruk av dag- og døgnbehandling samt oppfølging i kommunen være aktuelt. Avtalte reinnleggelser eller brukerstyrte innleggelser kan være aktuelt ved behov for døgnbehandling.
Bent Høie

Ett av Høies hovedpoeng er at en god behandlingsslutt må være planlagt og laget i enighet mellom pasient/bruker, behandler og samarbeidspartnere og nedfelt i en behandlingsplansom jevnlig evalueres. Det er ingen formelle hindre mot å utvide behandlingstiden i døgninstitusjon også utover 12 måneder, dersom behandlingssituasjonen til den enkelte skulle tilsi det, understreker ministeren.

Et annet hovedpoeng er pakkeforløpene som er et viktig tiltak for å imøtekomme  bekymringen knyttet til oppfølging. Pakkeforløpenes mål er nettopp å tilrettelegge for god samhandling og samordning av tjenestene – til beste for den enkelte pasient.

For kun et par uker siden fremmet Senterpartiet og Arbeiderpartiet representantforslag på lignende problemstillinger som i Wilkinsons spørsmål. I vårt høringsinnspill til Stortinget på disse forslagene, skrev vi blant annet: 

Rammeverket kan alltid bli bedre, men dagens rammeverk er likevel godt med sine lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere.  Utfordringene oppstår imidlertid når rammeverket ikke er implementert eller rett og slett ikke etterleves. Tydelige føringer for forpliktelse i samarbeidet mellom de ulike aktørene/forvaltningsnivåene er mangelvare. Det største hinderet mot samarbeid er i våre øyne, ikke mangel på gode intensjoner, men heller manglende økonomiske insentiver for samarbeid – som igjen kan skape silotenkning. Fagrådet mener at når anbefalinger og lovbestemmelser ikke følges, må myndigheter heller adressere dette framfor å skape nye systemer med nye ansvarlige.