Pakkeforløpene har problemer i startgropa, men positive erfaringer i TSB!
Ett år etter oppstart er tall fra den første evalueringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus offentliggjort. Hovedfunnet er langt fra positivt, men tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) rapporterer flere gode erfaringer enn psykisk helse.
Rapporten ser på ansattes erfaringer med pakkeforløpenes mål om brukermedvirkning og brukertilfredshet (mål 1), sammenheng og koordinering (mål 2) og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner (mål 3).
Data er samlet inn i spesialisthelsetjenesten og i kommuner
I spesialisthelsetjenesten ble det høsten 2019 gjort en kvalitativ undersøkelse med besøk og intervjuer i 18 enheter. I tillegg utførte SINTEF en digital spørreundersøkelse som ble besvart av 3431 behandlere, ledere og forløpskoordinatorer i spesialisthelsetjenesten.
Pakkeforløp bidrar til brukermedvirkning?
Undersøkelsen viste at én av fire mener pakkeforløp i noen grad bidrar til målet om brukermedvirkning og brukertilfredshet, mens resten mener at pakkeforløp i liten grad eller ikke i det hele tatt bidrar til dette.
Av de spurte er det flest innen døgnenheter i TSB som er positive til at pakkeforløp har bidratt til brukermedvirkning og brukertilfredshet der halvparten svarer at de i noen grad er enig i dette. Dette er vesentlig flere enn ved de andre enhetene.
Behandlere er imidlertid langt mer kritisk enn ledere og forløpskoordinatorer.
Forløpskoordinatorrollen i er fortsatt i støpeskjeen i TSB og psykisk helsevern og resultatene som kommer fram i evalueringen viser at nytteverdien er noe som bør diskuteres ute i tjenestene. Intensjonen om en kontaktperson som følger pasienten gjennom hele forløpet er foreløpig ikke tilpasset det som er gjennomførbart og hensiktsmessig i praksis.
Man er fremdeles inne i en tidlig fase når det gjelder erfarings- og kunnskapsgrunnlaget for pakkeforløp psykisk helse og rus. Flere steder har man knapt kommet i gang med å registrere pasienter inn i pakkeforløp, selv om det nærmer seg et år siden den formelle startstreken. Implementering innebærer ofte en langvarig prosess, der en fullstendig “normalisering” av endringer og tiltak først vil skje en tid etter at den formelle implementeringsperioden er over.
Fra rapportens konklusjon
Allerede gode på brukermedvirkning?
Samtidig som et flertall av de spurte er kritisk til at pakkeforløp bidrar til mer brukermedvirkning og brukertilfredshet, oppgir nær ni av ti at deres enhet per i dag allerede er gode på dette. Her er det ingen forskjeller mellom stillingsgrupper, men private med avtale er vesentlig mer fornøyde med egen innsats på dette området enn de offentlige.
De aller fleste oppgir at de i stor eller noen grad gjennomfører tiltak for involvering av pasienter og pårørende: samtaler om behandlingsvalg, planlegging av behandlingsforløp, involvering i vurderinger og beslutninger og ved å ivareta barn som pårørende. Vesentlig færre oppgir at de benytter feedbackverktøy, og en av fire bruker ikke dette i det hele tatt.
Evalueringen har ikke samlet data om brukernes erfaringer og perspektiver ennå. Planen er å gjøre dette i 2020, og publisere resultatene i desember. De ansattes vurderinger samlet sett gir imidlertid et signal om at utviklingen ikke er helt god.
Bedre måloppnåelse og bedre sammenheng?
Mellom 20 og 55 prosent av de spurte svarer at pakkeforløp i noen grad har bidratt til bedre måloppnåelse når det gjelder mer sammenhengende og koordinerte forløp. Ansatte i døgnenheter i TSB er også her de mest positive.
Det samme gjelder på spørsmålet om sammenhengende og koordinerte tjenestetilbud, der mellom 60 og 80 prosent mener at pasientene får dette i dag. Ansatte ved TSB oppgir dette i størst grad.
Dataproblemer
Det er ingen tvil om at forsinkede og lite velfungerende datasystemer har påvirket implementeringen av pakkeforløp negativt, forteller rapporten. Dataproblemene har bidratt til at selve registreringsjobben har skapt mer frustrasjon og stress hos både ledere, behandlere og kontorpersonell enn den hadde behøvd å gjøre.
Det at registreringsverktøyene ikke var klare ved innføring av pakkeforløp, og heller ikke fungerte tilfredsstillende ett år etter implementeringen, påvirket motivasjonen og holdningene til pakkeforløpene negativt. Det har også overskygget fokus på operasjonalisering av innhold og kvalitet i pakkeforløpene, mener forfatterne av rapporten.
SINTEF helse har ansvar for evalueringen som skal pågå over 3 år (2019-2021). Rapporten ser på:
- fagfolks erfaringer med pakkeforløp første året, knyttet til mål om mer brukermedvirkning, sammenhengende og koordinerte pasientforløp og bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner.
- erfaringer knyttet til hvordan pakkeforløp påvirker tidsbruk i utredning, behandling og andre oppgaver
- erfaringer knyttet til implementering, herunder registreringspraksis og forløpskoordinatorrollen
- kommunenes rolle
Helseminister Bent Høie er ikke imponert over resultatene og stiller, i følge Dagens Medisin, nå sju krav til helseforetakene:
- Helseregionene og Helsedirektoratet må forbedre registreringsordningene og sikre gode tekniske løsninger og en bedre organisering av registreringsarbeidet. Hvis dette av tekniske årsaker tar lang tid, skal Helseregionene sørge for at det settes inn kompenserende tiltak, for eksempel mer støttepersonell som kan avlaste helsepersonellet i arbeidet.
- Helsedirektoratet må raskt gjennomgå koder og enkelte forløpstider med sikte på å redusere registreringen.
- Helse- og omsorgsdepartementet vil sammen med Helsedirektoratet og Helseregionene gjennomgå andre rapporterings- og registreringskrav for disse to fagfeltene for å se på om noen av disse kan avvikles eller settes på vent til bedre løsninger er på plass.
- Helseregionene har et ansvar for å sikre at lederne på alle nivåer støtter opp om arbeidet med å innføre pakkeforløpene og de må raskt ta tak i lokale flaskehalser og mangler som innføringen av pakkeforløpene avdekker.
- Helsedirektoratet må raskt få tall tilbake til de enkelte avdelinger, slik at medarbeiderne ser nytten av registreringsarbeidet og kan bruke dette lokalt i eget forbedringsarbeid.
- Det er allerede gitt oppdrag til Helsedirektoratet om styrket samarbeid rundt inntak i psykisk helsevern barn og unge, og anbefalingene kommer 1. mars.
- Helseregionene må sørge for at erfaringskonsulenter involveres i forbedringsarbeidet og implementeringen av pakkeforløpene i alle foretak.