Psykedeliske stoffer - en revolusjon i psykisk helsebehandling?
Kan helsemyndighetene ta et større ansvar for å styre utviklingen i bruk av såkalte psykedeliske stoffer - med ukjente og kjente terapeutiske effekter?
Kan Helsedirektoratet ta større ansvar for kunnskapsproduksjonen og diskusjonene knyttet til bruken av psykedeliske stoffer i behandling?
Det er for mye uvitenskapelig bruk av stoffene - og lovende resultater og forventninger blandes sammen med diskusjoner om uhyggelige bivirkninger.
Psykedeliske stoffer er hallusinogene stoffer som hovedsakelig forårsaker forandringer av sanseopplevelsen av omverdenen og av en selv. Eksempler er naturlige forekommende stoffer som psilocybin, meskalin og DMT eller syntetiske stoffer som LSD. Stoffene er generelt lite toksiske.
Store medisinske leksikon
I diskusjonene som foregår er det imidlertid ikke bare de "tradisjonelle" psykedeliske stoffene som inkluderes, men også stoffer som Ketamin, MDMA, Ibogain og psilocybin. Potente stoffer som tidligere har havnet i sekkebetegnelsen "narkotiske stoffer" har fått en form for renessanse. Lovende resultater har dukket opp både i behandlingen av depresjon, angst, PTSD og suicidale tanker.
Kunnskap i møte med det alternative
I alt utviklingsarbeid er det å jobbe kunnskapsbasert utfordrende. Det er jo nettopp ny kunnskap en vil utvikle. Når diskusjonene nå omfatter en hel rekke substanser er det desto mer krevende.
For å få solid og troverdig dokumentasjon bør arbeidet videre med de ulike substansene bli en del av det offentlige helsetilbudet før alternative retninger ødelegger for substansenes rykte og potensiale. Alternativ behandling (fra ikke-autorisert helsepersonell) kan vokse (og vokser) opp i skyggesiden av helsevesenet på grunn av høye - og noen ganger feilslåtte forventninger.
Helseeksperter i USA advarer sterkt mot selvmedisinering med psykedeliske stoffer fordi de kan ha både fysiske og psykiske bivirkninger. Folk trenger veiledning på hvordan stoffene bør brukes - også for å unngå skade.
Under ser vi mer på Ketamin som per i dag er et lovlig legemiddel som allerede blir tilbudt til norske pasienter med gode resultater.
Ketamin mot depresjon
I debattene om behandlingsresultater har ketamin kommet i søkelyset. Ketamin er kjent som et av stoffene som er "a favorite of partygoers seeking a psychedelic high", for å sitere The Washington Posts omtale av stoffet forrige måned. Men nå også gjenstand for enorm oppmerksomhet fordi det knyttes til raskvirkende behandling av depresjon og andre alvorlige psykiske tilstander.
Ketamin kan imidlertid ikke sies å være noen mirakelkur. Det er mye vi fortsatt ikke vet og som ikke er forsket på.
Til tross for mye oppmerksomhet rundt Ketamins terapeutiske potensial, er folk forvirret over hvordan det virker og hvordan de skal finne leger som foreskriver legemiddelet. Sykehuset Østfold er en av klinikkene i Norge som tilbyr Ketamin-behandling mot behandlingsresistent depresjon.
Behandlingsresistent depresjon defineres av sykehuset ved at pasienten har forsøkt minst to ulike antidepressiva fra to forskjellige klasser, og at hen har fått medisinen over lang nok tid og med riktig dose uten å få ønsket virkning. Alternativt fått store bivirkninger av medisinene og må forsøke annen behandling. "Personer med alvorlige somatiske sykdommer, psykoseproblematikk eller rusavhengighet vil ikke kunne regne med å bli behandlet med Ketamin", skriver sykehuset.
Ketamin er et legemiddel som i utgangspunktet brukes som et narkosemiddel, og har en sterk smertestillende effekt. Det har vist seg å også ha god effekt på pasienter med depresjon og suicidale tanker. Behandlingen gis utenfor godkjent bruksområde og har eksperimentell karakter. Ketamin fornyer hjernestrukturene og kan åpne for endring i hjernen, slik at det blir lettere for nye tankemønstre, følelser og atferd å feste seg.
Sykehuset Østfold
Depresjon rammer mellom fire og sju prosent av Norges voksne befolkning hvert år. Effekten av antidepressive medikamenter er omdiskutert, senest av Andreas Wahl i NRK-programmet Folkeopplysningen 28. september i år. Behovet for nye intervensjoner, metoder og medisiner er med andre ord stort.
Cirka to tredjedeler av pasienter med behandlingsresistent depresjon har god effekt av behandling med Ketamin, skriver sykehuset Østfold. De fleste merker bedring allerede etter første behandling, og det er vanlig å oppleve effekt i løpet av ett døgn. Noen pasienter trenger flere behandlinger for å oppnå full effekt. Inntrer ønsket resultat gjennomføres fire til seks behandlinger over en periode på to til tre uker. Deretter kan behandlingen vedlikeholdes etter behov. Ketamin gis intravenøst.
Før forventningene blir for høye håper vi at helsemyndighetene tar ansvar og ser systematisk nærmere på terapeutisk effekt. På den måten kan de gi en tydelig retning for arbeidet videre.
