Nederland - Ikke så liberale likevel?
Mange framhever gjerne Nederland når de skal snakke om en framoverlent ruspolitikk. Da vi nylig var på studietur i landet oppdaget vi imidlertid stillstand, mange politiske paradokser og motsetninger.
Konservativ politikk
For mer enn tjue år siden lykkes Nederland i å skille politisk - mellom harde og mildere rusmidler - og igangsatte tilbud om heroinbehandling. Tilbud om metadon hadde de allerede hatt i flere tiår. Nederland lykkes også med utvikling av et sterkt fagmiljø rundt rus og avhengighet og en tydelig prioritering av skadereduserende tiltak.
- It is all about education to the people and harmreduction
Dr. Peter Greeven, forsker og sjefspsykolog ved Novadic- Kentron i Vught
Mange av de vi snakket med på studieturen, pekte på konservativ politikk de siste årene, som årsak til det de kalte en ruspolitisk parkering. De mente hele helsesystemet ble overregulert etter en endring i finansieringen av helsesystemet.
Nederland har en lang ikke-injiserende ruskultur, ofte forklart med at mange brukere har sitt kulturelle opphav i deler av verden der injisering står lavt i kurs. Et stort flertall av rusavhengige i Nederland røyker derfor heroinet framfor å injisere, i motsetning til norsk ruskultur der flertallet av heroinbrukere injiserer. Stadig færre bruker gateheroin i Nederland og klinikkene merker at gjennomsnittalderen øker (50-55 år) og at antall personer som er avhengige av heroin går nedover. Dette samsvarer med hva LAR rapporten 2019 fra Norge også beskriver. Vi oppdaget på studieturen at å sammenligne konsekvenser av ruspolitikken her og i Nederland når det gjelder injisering er krevende og kanskje også lite konstruktivt, ettersom ruskulturene er så forskjellige.
Vi fikk mange spørsmål om hvorfor rike Norge har en så stor gruppe marginaliserte brukere som injiserer heroin framfor å røyke den. En av studieturdeltakerne mente at dette kan henge sammen med det sterke stigmaet som umiddelbart festes til folk som ruser seg i Norge. Opplevelsen av utenforskap kommer raskt og gapet mellom rusbrukere og andre blir kanskje større i vår kultur. Dermed kan veien bli kortere til marginal livsførsel. Sverre Nesvåg ved KORFOR mener at den mest åpenbare grunnen er pris. Heroin har vært dyrt i Norge sammenlignet med lenger sør i Europa og brukere har valgt injisering for å oppnå maks effekt av rusmiddelet.
Diamorfin i pulverform som brukerne i Haag kan røyke på klinikk Brijder.
Overraskende strenge rammer for LAR
Vi besøkte MSC heroinklinikk i Haag i Nederland. Kapasiteten er 75 pasienter. 69 personer bruker klinikken og får heroinassistert behandling, diamorfin, men selv etter tjue års drift er alternativet fortsatt kun å injisere eller røyke heroinet, på tretti minutter under oppsyn - uansett dose. Ingen har tilbud om alternativer i tablettform, selv etter mange års bruk og stabilitet, jobb og ansvar.
Brukerne kan komme daglig, maks tre ganger. Om de kommer færre enn tre dager i uka mister de tilbudet.
Har de medisinering av metadon i tillegg må de ta denne samtidig som de røyker heroinet, med samme halvtimen som ramme. Dette var regelen også for vår guide Eve (hovedbildet) som hadde brukt LAR i 39 år, de siste 19 supplert med diamorfin. Fra å hente metadonet annenhver uke måtte hun tilbake til daglig henting for 19 år siden. Hun forholder seg til daglig henting fortsatt, etter alle disse årene - med jobb som erfaringskonsulent og med flere tillitsoppgaver.
Ved ferier er alternativet økt metadondose. Ingen får med seg diamorfin hjem og alternativet med morfintabletter var helt ukjent. Ingen får kjøre bil eller andre motoriserte kjøretøy og ingen kvinner får ha omsorg for barn om de er brukere av tilbudet.
På Brijder-klinikken i Haag var det tilsvarende strengt for kvinner i LAR. Alle ble fratatt omsorgen om de ikke greide å trappe seg ned på metadon og ut av LAR. Hvordan Nederland løser dette i forhold til andre smertepasienter vet vi ikke.
Det var i sum overraskende strengt og til tider åpenbart moraliserende.
Motsetninger rundt cannabis
Alkohol og cannabis er tilgjengelig for alle over 18 år - overalt i Nederland. Av og til er alkohol billigere en vann. -Latterlig, kommenterte en av russpesialistene vi snakket med.
I Nederland er det lov å kjøpe cannabis fra coffeeshops fra du er 18 år gammel. Det er lovlig å drive coffeeshops, men det er ulovlig å produsere cannabis. Eierne av coffeeshopene må følgelig kjøpe varene illegalt. Flere av de behandlingsansvarlige vi snakket med mente at denne politikken var særdeles inkonsekvent og at den setter mange innbyggere i en vanskelig situasjon.
Flere ansatte på klinikkene mente at både Canada og USA har passert Nederland i sin håndtering av cannabis. De fortalte at myndighetene ikke vil delta i legaliseringsdebatter og heller ikke å vil gjøre om på regelverket knyttet til produksjon av cannabis. De sa videre at politiet er urolig for utviklingen som skjer i Nederland, der millioner av euro nå er knyttet til nettopp illegal produksjon av cannabis og andre rusmidler innenfor landets egne grenser.
Noe å lære for Norge?
Vi står midt i oppstarten av prosjekter med heroinassistert behandling. Rapporten fra SERAF, overlevert til helseminister Bent Høie i dag, foreslår at dette skal bli forskningsprosjekter som skal nå ca 300 mennesker med opiatavhengighet i første omgang. Helseministeren sa ved overrekkelsen av rapporten at han ønsker at prosjektene skal bli så faglig gode - at andre land kan se til Norge for å lære. - Først om fire eller fem år vil vi vite om dette er nyttig behandling, sa ministeren om prosjektene.
Vi har et NOU-utvalg som arbeider med problemstillingene rundt avkriminalisering. Prosessen i Nederland har vært svært forskjellig fra den norske, men det er all grunn til å se grundig på samspillet mellom kjøp, bruk og salg i et illegalt og komplisert marked.