Helsetilbudet er for dårlig til LAR-pasienter!

Publisert i Fagrådet

Helsetilbudet er for dårlig til LAR-pasienter!

En ny rapport viser at folk som har vært lenge i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fortsatt har like store psykiske plager som tidlig i behandlingsforløpet – og mange dør for tidlig på grunn av manglende oppfølging av somatisk helse.

Torsdag 6. juni presenterte SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning) og Oslo Universitetssykehus funn og resultater fra en ny årsrapport om status for LAR. Tittelen på rapporten er: «LAR i rusreformenes tid». Rapporten kommer som et resultatet av en årlig pasientundersøkelse som omfatter alle i LAR-behandling.

Nær 12.000 har fått behandling
Fra sin spede begynnelse med 200 brukere i 1998 har legemiddelassistert rehabilitering (LAR) vokst til å omfatte 7762 mennesker ved utgangen av 2018, en nettoøkning på 138 pasienter fra 2017.

700 personer startet opp i 2018, av disse var 418 førsteinntak og 282 reinntak. I de tjue årene ordningen har eksistert, har nær 12.000 mennesker fått LAR-behandling.

Professor Emeritus ved SERAF, Helge Waal la frem resultatene fra statusrapporten 2018. Foto: Torhild Kielland

Årets rapport har prøvd å se på LAR i lys av den kritikken som har kommet fram, sa Helge Waal under sin presentasjon. Er LAR for kontrollerende, er det manglende frihet innen valg av medikamenter, er det et manglende eller for svakt tilbud om hjelp til psykiske, sosiale og helsemessige problemer?

Økende gjennomsnittsalder
Gjennomsnittsalderen er jevnt økende og har nå nådd 45,6 år. Kun én person i Norge som er i LAR er under 20 år.

De fleste står lenge i behandlingen og flertallet av de som velger å avslutte oppgir «misnøye» eller «eget ønske» som årsak. -Å skrive folk ut av LAR mot sin vilje skjer nær sagt ikke lenger, mente Waal. Han var imidlertid tydelig på at i avbrudd er det mørketall på årsaker ettersom de blant annet ikke har fått skjemaer fra de pasientene som bare slutter å hente medisinene.

Få har arbeid
Hovedinntekten til flertallet av LAR-brukerne er uførepensjon, få har arbeid. Gledelig er det at nær sagt alle har fast bolig og nesten ingen er HIV-smittet. Derimot har en høy andel ubehandlet hepatitt.

Anbefaler større fleksibilitet på medisinvalg
Seks av ti brukere får Buprenorfin (44,8%) eller Buprenorfin/Naltrekson (15,8%), mens resten får Metadon (37,3%). En forsvinnende liten andel får andre medisiner selv om retningslinjene åpner for individuelle vurderinger. Tjue personer får Dolcontin, ti Levometadon, og ni får andre morfinpreparater. Det er imidlertid interessante erfaringer fra denne pasientgruppen der majoriteten beskriver god effekt og ruskontroll – og ikke minst økt velvære.

Konklusjonen fra SERAF er at disse medisinene bør være tilgjengelige ved behov.

Mange med psykiske og somatiske problemer
Selv om fire av ti respondenter beskriver at de er fornøyd med sin status knyttet til rusfrihet eller stabilitet, beskriver mange psykiske vansker som angst og depresjon og betydelige somatiske helseproblemer. – Dette blir tema på neste møte i LAR-ledernettverket, lovte senterleder for SERAF Thomas Clausen i sitt innlegg.

SERAF anbefaler å gjøre systematiske helsekontroller til et satsningsområde i LAR.

Det er særlig ulike kreftformer og hjerte- kar og nyresykdom som blir avdekket for sent. Forsker Anne Bukten understreket at vi må ha større fokus på pasientene med lang behandling i LAR og samtidig liten bedring i funksjonsnivå. Her trengs forsterket innsats både på psykisk og somatisk helse, sa hun.

SERAF forsker Anne Bukten. Foto: Torhild Kielland

Tilby behandling for et liv i og med LAR
Thomas Clausen fulgte opp med å understreke at hver tredje LAR-bruker nå er 50 år eller mer. Aldring av en pasientgruppe er i seg selv et tegn på suksess, men samtidig ser vi at vi må ta hensyn til somatisk helse hos LAR-brukere tidligere. Majoriteten av de som dør er per i dag mellom 40 og 53 år gamle, sa Clausen.

Under halvparten av LAR-brukerne får tilbud om legeundersøkelse gjennom LAR.

Et spørsmål er om brukerne som ofte har levd med mange «vondter» og ulike former for fysisk smerte gjør at de sjeldnere på eget initiativ oppsøker lege. Et annet aspekt er egenandelsordningen som også kan være et hinder.

I framtiden får vi økt aldring, økt sykelig og derav økt behov for somatisk helsetjeneste i LAR, sa Clausen. Derfor må behandlingsapparatet gjennomføre regelmessige undersøkelser. Undersøkelsene bør også inkludere en revisjon av medikamentdose ettersom en eldre kropp har redusert behov for opoider. Clausen sammenlignet med vurderingene som blir gjort ved kirurgiske inngrep på eldre der hovedregelen er halv dose. -Dette må vi diskutere og vurdere når vi nå får en geriatrisk populasjon i LAR, sa Clausen.

Han pekte også på behovet for å se nærmere på pasienters bivirkninger av medisinene og ikke minst stimulere til bedre ernæring og fysisk aktivitet.

Det er imponerende hvilken kunnskap og oversikt SERAF har over pasientgruppen i LAR gjennom mange år. Samtidig er det med både undring og en grad av tristhet at kunnskapen fra rapportene ikke gir større endring av praksis. Det være seg helsetilbud, medikamentvalg og en meningsfull hverdag.

Les hele rapporten her

Oslo 7. juni 2019

Hovedbilde: fra venstre Thomas Clausen (SERAF), Arild Knutsen (FHN), Ole Jørgen Lygren (proLAR Nett), Kristin Halvorsen (Fagrådet) og Helge Waal (SERAF). Foto: Torhild Kielland

Les mer: 

Hvorfor hører vi ingenting om pålagt medisinbytte i LAR?

Strid om egenandeler for pålagte urinprøver i LAR?

Motta nyhetsbrev fra oss

Tilbake til forsiden

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies