Kronikk: De viktige lavterskeltilbudene for spillavhengige er i fare
De to eneste offentlige lavterskeltilbudene for spilleavhengige; Hjelpelinjen og Fjernbasert behandling, begge lokalisert ved Sykehuset Innlandet, står i disse dager i fare for å miste sin kontinuitet og sine sterke faglige muskler.
Sykehuset Innlandet har bestemt seg for at de, etter å ha drevet tjenestene i henholdsvis 20 og 15 år, ikke vil søke driftsmidler videre for disse to tiltakene. Det bekymrer oss og det har kommet som en stor overraskelse for alle vi har snakket med på spillfeltet.
Spillavhengighet berører mange i Norge
En ny stor befolkningsundersøkelse fra Lotteritilsynet er like om hjørnet, den vil vise om tallet fortsatt er økende. Den forrige befolkningsundersøkelsen fra 2019 viste at 55 000 personer i Norge har et pengespillproblem. Skal vi anslå antallet personer som er sterkt berørt av pengespillproblemer må vi også inkludere problemspillerens pårørende; barn, foreldre, søsken, partnere, svigerforeldre og nærmeste venner. Inkluderer vi dem kan vi anta at rundt 350 000 personer er rammet av pengespillproblemer.
Fra klinisk praksis og forskning vet vi at mange sliter med spillavhengighet i stor ensomhet og fortvilelse. Dette gjelder både spilleren selv og de som står rundt. Terskelen for å søke hjelp er høy og konsekvensene om en ikke raskt får hjelp blir fort store. Pengespillproblemer berører også arbeidslivet i stor grad, både sosialt og kostnadsmessig.
De samfunnsmessige kostnadene for problemspill i Norge er estimert til hele 5,14 milliarder pr. år.
Høy terskel for å søke hjelp
Dessverre tyder mye på at terskelen for å søke hjelp i spesialisthelsetjenesten er langt høyere for spillavhengighet enn for andre typer avhengigheter. Å være pengespillavhengig er å ha et tabuisert og skamfullt problem. Et uoversiktlig hjelpetilbud bidrar til at mange vegrer seg for å gå til fastlegen og be om henvisning til spesialisthelsetjenesten. Vi vet ikke hvor mange som søker hjelp, men estimater er fra 3 prosent til 5-12 prosent.
I spesialisthelsetjenesten ved helseforetakene tilbys poliklinisk behandling, individuelt eller i gruppe. Prognosen for å komme ut av problemet er god. Mange har fått hjelp. Til spesialisthelsetjenesten må en imidlertid henvises og det har vist seg vanskelig både for den det gjelder og henviser, å finne fram til rett sted. Helsenorge.no som skal ha oversikt over behandlingssteder og ventetid er dessverre ikke oppdatert. Dette har vi tatt opp med dem uten å få svar. Mange fastleger og andre henvisere innrømmer at de ikke vet hvor- og hvilke tilbud som finnes.
Tilbudene i spesialisthelsetjenesten er inkludert i driften av et helseforetak og har en mye bedre økonomisk situasjon enn prosjektstyrte lavterskeltiltak. Behandlingstilbud skal finnes i helseforetak på poliklinikker i alle helseregioner. Altså over hele landet.
Men fordi spillbehandlingen ikke har vært godt nok etablert i spesialisthelsetjenesten har lavterskeltiltakene i mange år nå spilt en så stor rolle. Mange våger ikke selv å oppsøke fastlegen før de har fått hjelp gjennom et lavterskeltilbud. Disse tilbudene er det mange som tar kontakt med. Her får mange spillavhengige og pårørende hjelp.
Lavterskeltilbudene driftes som prosjekter
Både Spillavhengighet Norge og Anonyme gamblere er interesseorganisasjoner som tilbyr gratis hjelp til problemspillere og pårørende. Fra det offentlige har en kun de to tilbudene; Hjelpelinjen og Fjernbasert behandling ved Sykehuset Innlandet. De er lett tilgjengelige hjemmefra via telefon eller PC, her trengs ingen henvisning og man treffer meget erfarne hjelpere med stor kompetanse.
Flere av lavterskeltilbudene driftes dessverre som prosjekter. I stedet for en fast finansiering må prosjektene søke om driftsmidler hvert år.
Det har blitt ansett som en ren formalitet inntil Sykehuset Innlandet nå valgte å ikke søke. Vi spør oss; hvorfor vil ikke Sykehuset Innlandet som fra før har det sterkeste fagmiljøet for undervisning og kompetanseheving innen spillfeltet, Kompetansesenteret KORUS Øst, lenger drifte Hjelpelinjen og Fjernbasert behandling?
Kontinuiteten forsvinner
Regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer 2022-2025, som frontes av Kultur og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, fastslår at selvhjelpsgrupper skal støttes økonomisk og at Hjelpelinjen og Fjernbasert behandling skal videreføres og utvikles.
Det pekes på at Fjernbasert behandling skal vurderes utvidet til også å behandle problemer med dataspill. Det støtter vi fullt ut, men da må vi ta vare på kompetansen som er bygget opp gjennom årtier på de offentlige lavterskeltilbudene. Blir lavterskeltilbudene omorganisert forsvinner kontinuiteten og det vil ta tid før et nytt tilbud blir godt nok. Det er tid de spilleavhengige og deres familier ikke har.
Ingjerd Meen Lorvik, leder, Norsk Forening for Spillproblematikk, psykologspesialist
Niri Talberg, styremedlem Norsk Forening for Spillproblematikk Magnus Pedersen, politisk rådgiver, Spillavhengighet Norge
Torhild Kielland, rådgiver, Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon
