De fleste vet jo hvem du er, i motsetning til hvem jeg er – rimelig nok.

Jeg fullførte min sosionomutdanning for 20 år siden, men aldri med henblikk på jobb i rusfeltet. Som nyutdannet måtte jeg være åpen for det meste, og et 6 måneders vikariat på avrusningsinstitusjon trollbandt meg fra første stund. 20 år etter er rusfeltet fortsatt mitt sted.

I RHO sier vi at rus påvirker menneskers liv. Jeg vil påvirke tjenestene vi tilbyr mennesker med rusvansker og deres pårørende, og jeg vil bidra til at fagfolkene våre har rammevilkår til nettopp å skape de gode tjenestene. Jeg håper rusfeltet kan trollbinde deg også, og at vi kan jobbe sammen fremover.

Det haster som nevnt, så jeg vil gi deg en introduksjon og et innblikk, og noen forslag til hvordan du kan gripe fatt i kompleksiteten vårt fagfelt består av.

La meg først fortelle om, og avlive, ett par myter som råder hos oss.

«Rusfeltet er preget av hjerte og følelser, som drar meninger i alle retninger.»

Den historiske grunnmuren vår er i stor grad idealistisk, fundamentert i solidaritet med medmennesket. Det er vi stolte av. Vi hegner om mangfold. Det må ikke forveksles som et uttrykk for følelser fremfor kunnskap. Vi hegner om mangfold fordi vi vet at folk er forskjellige og veien ut av rusvansker er ulik. Mangfold er derfor en kampsak på vårt felt. Det betyr ikke at vi ikke ønsker eller trenger utvikling eller at enhver blomst skal blomstre, men du vil erfare at endring som truer mangfoldet vekker oss.

Akkurat nå er mangfoldet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) truet. Det haster at dette får din oppmerksomhet.

Det bringer meg til neste myte som sier at det ikke foreligger forskning på vårt felt. Det er feil. Det eksisterer etter hvert en hel del forskning – norsk og internasjonal, som vi skal og må basere rusfaglig og ruspolitisk utvikling på.
Det forventer vi at den lenge bebudede forebyggings- og behandlingsreformen springer ut fra. Vi vet ikke all verden om innholdet i denne. Signalene er gode – om enn ikke i reformomfang. Hell i uhell kanskje da, at den er såpass forsinket; jeg håper du raskt er nysgjerrig på denne, og kan ta ansvar og eierskap.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har de siste årene tatt en solid plass innenfor vårt felt. For tenk, vi måtte minnes på at mennesker med rusvansker har de samme menneskerettighetene som alle andre. Det må aldri glemmes igjen, og må være et selvsagt fundament i reformen. Og alt annet vi foretar oss fremover på feltet.

Da mener jeg det også er betimelig å nevne rushåndhevingsutvalgets pågående arbeid. Apropos din oppmerksomhet altså. Jeg er urolig for hva som kommer ut av dette arbeidet. Og joda, dette arbeidet tilhører et annet departement rent formelt, men rus er ikke ryddig sånn. Rus treffer mennesker i alle samfunnslag og i alle deler av samfunnets strukturer. Klok rusfaglig og ruspolitisk utvikling må skje på tvers av fagområder.

Jeg har et forslag til hvordan du kan koordinere innsats og oppgaver på tvers. Det gjør vi nemlig hver dag i vårt felt. Vi bruker ansvarsgrupper. Når det funker, så funker det bra! Mitt forslag er at du inviterer statsrådene Toppe, Mehl, Brenna, Jaffery og Nessa Nordtun til et ansvarsgruppemøte (med kaffe og kjeks!). I møtet tegner dere opp en livslinje, som starter i svangerskapet og i oppfølgingen av den nybakte familien, inn i barnehagene og ikke minst i skolen. Hos barnevernet. Over i voksenlivet, med helt avgjørende hjørnesteiner for livskvalitet: arbeid og aktivitet, økonomi, bolig. Heldigvis er somatikk og psykisk helsevern allerede representert i ansvarsgruppemøtet, gjennom deg! Justissektoren må innlemmes i livslinjen, både politiet og Kriminalomsorgen. Livslinjen må strekke seg helt inn i alderdommen, både fordi mennesker med rusvansker lever stadig lengre (men ikke lenge nok) og fordi den aldrende generasjonen drikker stadig mer. Når dere sitter der i møtet med folks liv tegnet opp foran dere, med rus som fellesnevner, så vil dere oppdage hvor avgjørende felles innsats er for en klok ruspolitikk.

Vi som jobber i rusfeltet har kunnskap, erfaring, kompetanse og ikke minst et ønske om å være til stede gjennom hele livslinjen – med innsats på forebygging, skadereduksjon, behandling, rehabilitering og oppfølging. Vi ser behov, vi ser glippsoner og mangler og vi har idéer, vilje og engasjement. Men, dere i ansvarsgruppa må sikre strukturer og bygge ned uhensiktsmessig byråkrati og hemmende lovverk, slik at vi får plass og tillatelse. Og forpliktende ansvar!

Ja, så må du gjerne invitere statsminister Støre inn i noen av møtene også. Fordi det ikke er hasj (eller kokain) som er gateway til et liv med rusvansker. Det er fattigdom og utenforskap. Vi må snakke mye mer og mye høyere om fattigdom og utenforskap. Og det krever at alle tar sin del av ansvaret.

Takk for at du leste helt hit, Vestre. Jeg håper du husker på RHO om du vil tenke høyt og når du trenger innspill. Vi stiller!