Helse Vest gjennomførte ny anbudsrunde for ideelle aktører i 2022 og Rogaland A-senter var blant dem som ikke fikk avtale. Det var noe overraskende for mange.

I følge Ivar Eriksen, eigerdirektør i Helse Vest, lå Rogaland A-senter betydelig over i døgnpris sammenlignet med de andre. Det kom frem i tingretten i desember etter at Rogaland A-senter begjærte midlertidig forføyning. Rogaland A-senter hevdet at konkurransegrunnlaget var ulovlig uklart og at det var avlysingsplikt. 

Vi hadde i februar en prat med direktør Bjarte Grov og avdelingssjef Reidar Stokke som naturlig nok var skuffet over utfallet og ikke minst prosessen underveis. I går, dagen før dagen, hadde vi en prat med avdelingssjef Reidar Stokke og kvalitets- og HMS leder Monica Ramse.

Vi var overrasket over at Helse Vest var pådriver for å holde hele beskrivelsen av «faglig innhold» og «bemanning» hos konkurrentene skjult som forretningshemmeligheter, noe som gjorde at prosessen ble gjennomført med begrenset tilgang til viktige bevis.
Reidar Stokke

Det hevdes fra noen at Rogaland A-senter leverte inn tilbud på noe Helse Vest ikke ba om. Styreleder Inge Takle Mæstad ved Rogaland A-senter, sa til Stavanger Aftenblad under prosessen at de var uenig med Helse Vest om hva som er forsvarlig behandling og bemanning for denne pasientgruppen.

- Et utsagn som Fagrådet er blitt gjort kjent med er at Helse Vest spurte etter Skoda og dere insisterte på å levere Mercedes.  Er det noe de andre har forstått som dere ikke forstod?

De andre forstod hva Helse Vest egentlig ønsket, men vi mener Helse Vest spurte etter noe mer. Rogaland A-senter oppfattet Helse Vest sin bestilling til å omfatte komplette døgnbehandlingsforløp for en uselektert pasientgruppe innen planlagt, frivillig TSB-behandling, og det var ingen tegn til at avtaleleverandørene skulle kunne støtte seg på HFet i gjennomføringen. Slik det ser ut nå, er sannsynligvis den viktigste "forretningshemmeligheten" at de andre konkurrentene har reservert seg mot de mest krevende og kostbare delene av konkurransegrunnlaget. Det er vanskelig å forstå at reservasjoner, «å gjøre ingenting», kan utgjøre forretningshemmeligheter. Den nye «Akuttpost TSB» ved Helse Stavanger, som ble annonsert etter meddelelsen om valg av leverandører, er noe mer enn navnet skulle tilsi. Den ser ut til å skulle tre støttende til for å kompensere manglene i planlagt TSB-behandling hos leverandørene innen avrusing. Den vil slik bidra et godt stykke inn i konkurransegrunnlaget, slik Rogaland A-senter leser dette grunnlaget. Hadde Rogaland A-senter kjent til at denne posten skulle komme, ville tilbudet blitt annerledes og billigere. Om Rogaland A-senter da hadde fått ny avtale, får vi ikke svar på.  

- Nå skal mange ideelle aktører i Helse Sør-Øst gjennom en konkurranse i løpet av 2023/2024, har dere noen råd til dem?

Gjør dere godt kjent med behovskartleggingen som er utarbeidet og finn ut deres plass i helsevesenet. Vi var ikke med i utarbeidelsen med behovskartleggingen og selve kartleggingen ble heller aldri gjort kjent for oss. I tingrettens kjennelse står det eksplisitt at "Rogaland A-senter ikke i tilstrekkelig grad hadde tatt inn over seg alvoret som ligger i at man ikke er et sykehus innenfor Helse Stavanger, men en privat tjenestetilbyder på tidsavgrenset kontrakt" - selv om Statsforvalterne stiller de samme kravene til kvaliteten. 

- Hva med de ansatte, har de fått seg nye jobber?

Vi kjenner ikke situasjonen til alle, men de aller fleste har fått nye jobber i regionen.
Monica Ramse 

- Avslutningsvis er det viktig for oss å si at vi ikke bebreider våre konkurrenter eller Helse Stavanger for utfallet, sier Ramse og Stokke. Det er trist og vemodig å måtte legge ned, samtidig er vi takknemlige over å ha fått lov til å drive rusbehandling gjennom mange tiår, sier ledelsen ved Rogaland A-senter denne nest siste dagen på jobb.

Store endringer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling er, og har vært i, en rivende utvikling. I 2013 hadde Helsedirektoratet en gjennomgang av de ideelle aktørene og konkluderte med at det var fire virksomheter som drev «fullverdig» tilbud på linje med offentlige sykehus. Rapporten omtalte dem som de fire store. Nå er de nedlagt eller fått færre oppgaver.

De offentlige sykehusene har siden 2013 i økende grad overtatt oppgaver og utviklet nye tilbud. Begrepet basisoppgaver er innført og de fleste steder er det de offentlige sykehusene som har ansvaret for det som er definert som basisoppgaver.