Hva skjer videre med rusreformen "Fra straff til helse"?
Reformen "Fra straff til helse" skal flytte samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, fra justis- til helsesektoren. Rusreformutvalget skal avgi sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. desember 2019.
Men hva skjer fra desember 2018 til utredningen skal være ferdig om ett år?
Inviterer til høringsmøter
Rusreformutvalget inviterte til sitt første høringsmøte 13. november i Oslo, der hele 22 organisasjoner møtte til høring. Videre framover inviterer de til møter:
- 9. januar 2019 – i Stavanger
Påmelding innen: 21. desember 2018 - 14. februar 2019 – i Bergen
Påmelding innen: 15. januar 2019 - 13. mars 2019 – Trondheim
Påmelding innen: 28. februar 2019 - 10. april 2019 – Tromsø
Påmelding innen: 31. mars
"Det er utvalgets mandat som er utgangspunktet for høringsmøtet, men du velger selv hvilke forhold eller problemstillinger ved rusreformen du ønsker å gi innspill til", skriver rusreformutvalget på sin nettside.
Hvilket mandat har Rusreformutvalget?
Rusreformutvalget
Regjeringen har oppnevnt rusreformutvalget som skal utrede og foreslå en modell der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Regjeringen ønsker at personer som tas for bruk og besittelse av narkotika skal få hjelp, behandling og oppfølging.
Bakgrunnen for rusreformen er erkjennelsen av at rusproblematikk i all hovedsak er en helseutfordring. Straff har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting og har stått i veien for å møte mennesker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging.
Rusreformen innebærer med dette et betydelig skifte i norsk ruspolitikk. Et skifte i tenkningen og holdningen til hva et rusproblem er – og ikke minst – hvordan vi som samfunn skal møte problemet.
Mange dilemma
Rusreformutvalget skal drøfte mange problemstillinger og mange dilemma. De må utrede og foreslå hvordan en helsemodell framfor en straffemodell skal forankres organisatorisk og administrativt. Modellen kan ikke rokke ved dagens ansvars- og oppgavefordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.
Utvalget skal utrede, og foreslå nødvendige, konkrete lovendringer. I arbeidet inngår også å ta hensyn til Norges folkerettslige forpliktelser, blant annet FNs narkotikakonvensjoner og menneskerettighetene.
Les mer om utvalgets mandat og oppdrag
Det er en rekke praktiske og etiske snublesteiner i arbeidet og vi oppfordrer alle som sitter på gode ideer og problemstillinger til å engasjere seg i høringsmøtene. Les Fagrådets innspill.
Regjeringen forventer at utvalget legger opp til en åpen arbeidsform og tar imot innspill og drøfter sentrale tema med ulike fagmiljøer, statlige råd, bruker- og interesseorganisasjoner. Målet er å ivareta ulike perspektiv og få en bredest mulig oppslutning.
