Nesten 33 000 personer mottok helsehjelp innen Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB) i 2020, noe som er en nedgang på 1,8 prosent fra året før.

Innen TSB var det en nedgang i oppholdsdøgn, men også i antall utskrivninger. Polikliniske konsultasjoner reduseres også noe, og i tillegg flyttes mange møter over til indirekte kontakter, som telefonkonsultasjoner, videokonsultasjoner, spesialisterklæringer/ uttalelser og møter uten at pasienten er fysisk tilstede.

Nedgangen i døgn var i all hovedsak under nedstegningen i mars, april og mai. 

Flest pasienter i Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst har godt over halvparten (63 prosent) av alle pasientene i TSB. De andre pasientene er fordelt med 20 prosent i Helse Vest, 10 prosent i Helse Midt og 7 prosent i Helse Nord.

Det er mulig å lese ut av statistikken at pasientene fikk noen lengre opphold enn tidligere under den usikkerheten som var første halvår. Det gjelder særlig de to største, Helse Sør-Øst og Helse Vest.

Ventetid
Den gjennomsnittlige ventetiden er stabil med 32 dager i 2020 mot 33 dager i 2019. Medianen de siste fem årene er 42 dagers ventetid. Men 1 av 4 venter i mer enn 50 dager, mens ingen venter i over 6 måneder. Lengst ventetid er det i Helse Nord viser oversikten fra Helsedirektoratet. Der er den gjennomsnittlige ventetiden 41 dager, mens både Helse Vest og Helse Midt er godt under 30 dager i gjennomsnittlig ventetid.

Kraftig økning i fristbrudd
Det har vært en kraftig økning i fristbrudd innenfor alle områder i 2020. Det skyldes mest sannsynlig Covid 19 og utsatt behandlingsoppstart for mange.

Pasienter med rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, får fastsatt en individuell frist for når medisinsk forsvarlighet krever at helsehjelpen senest skal starte. Brudd på den individuelle fristen omtales som fristbrudd. Definisjon hentet fra rapporten.

For TSB var det fristbrudd i 2,5 prosent av sakene. Det betyr at 233 av drøye 9000 nye pasienter henvist til behandling, ikke fikk startet behandlingen ut fra fastsatt frist.

Alder og kjønn
Det er flest pasienter i aldersgruppen 40-49 år, totalt 8055 personer, etterfulgt av aldersgruppen 50-59 år med 7426 personer. Under 18 år var det 216 pasienter, mens det var 560 pasienter over 80 år som fikk behandling for sitt avhengighetsproblem.

Generelt sett kan en si at andelen pasienter synker i de yngste alderskohortene, og øker for pasienter eldre enn 60 år.
Sitat fra rapporten.

Økningen i alder er det flere som har hatt fokus på de siste årene. Selv om tallene ikke er svært høye ennå er det absolutt  grunn til fortsatt å følge nøye med på eldre og rusbruk. 

Kjønnsfordelingen er stabil, to av tre er fortsatt menn.

Gjennomsnittsalder ved oppstart av behandling er beregnet for de fire mest vanlige rusmidlene; Alkohol 46 år, Cannabis 31 år, Amfetamin 36 år og heroin 37år.

Når en sammenligner med debutalderen ser en at det tar mange år før folk søker hjelp. Nå skal det sies at det fremkommer ikke om det er første gang disse pasientene er inne til behandling. Ut fra praktisk og klinisk kunnskap kan vi anta at en del har vært i behandling tidligere.

Hovedtilstand
Alle pasienter skal rapporteres med en hovedtilstand og det er alkohol og opitater som er de to mest brukte. For alkohol er det 40 prosent i døgn og 19 prosent i poliklinikk. For opitater er det 23 prosent i døgn og 33 prosent i poliklinikk. For cannabinoider er det 6 prosent både i døgn og i poliklinikk. 

Når en imidlertid spør pasientene om hva det mest brukte rusmiddelet var før behandlingen startet, svarer de slik:

53 prosent alkohol
13 prosent cannabis
12 prosent amfetamin
8 prosent heroin
5 prosent andre opiater inkludert metadon, buprenorfin
5 prosent benzodiazepiner
4 prosent annet (kokain, GHB, MDMA m.m)

Fire av ti pasienter som oppgir alkohol, cannabis, amfetamin eller heroin/opioider som mest brukte rusmiddel, har vedvarende somatiske sykdommer/skader.

Et tankekors
Det er et tankekors at Helsedirektoratet skriver i rapportene at det mangler en del rapportering fra døgn og da særlig fra de offentlige sykehusene. Hvis det først skal rapporteres må det forventes at alle leverer. Innenfor poliklinisk virksomheter er det omtrent 100 prosent rapportering og Helsedirektoratet antyder i rapporten at det skyldes Innsatsstyrt finansiering.