- Ensomheten er den største utfordringen!
Marcus Thranes hus i Oslo huser førti mennesker. Utfordringene står i kø. Det mest åpenbare er at alle som bor her har store rusproblemer. De fleste har hatt rusproblemer i årevis. Feltpleien er til stede daglig med sine tjenester.
—Men ingenting er som ensomheten, det er absolutt den største utfordringen for beboerne våre, sa institusjonssjef Berit Ramstad da Fagrådets sekretariat besøkte Marcus Thranes hus denne uka. (På bildet sammen med fagansvarlig Pål Audun Hansen).
-Vi må erkjenne at noen ikke mestrer og heller ikke ønsker å bo i egen leilighet
Berit Ramstad er institusjonssjef og har 30 ansatte. Marcus Thranes hus er medlem i Fagrådet og er et av mange rustiltak Velferdsetaten i Oslo kommune driver. Det er et døgnbemannet lavterkseltilbud til folk som sliter med tung rusavhengighet hvor unge rusavhengige har prioritet.
Her kan inntil 4o menn og kvinner få dekket viktige behov i form av mat, eget rom og en seng å sove i.
-Noen vil bare være på fellesarealene, og sover av og til i fellesstua i stedet for på rommet sitt. Folk har ulike behov for trygghet og ulik definisjon på hva de opplever som trygt. Noen tør rett og slett ikke å være i egen leilighet, forteller Ramstad.I løpet av et år er mellom 170 og 220 personer beboere på huset. Noen bor kort, andre lenge. Noen er kronikere som de kjenner godt og som har bodd hos dem mange ganger. Marcus Thranes hus og Dalsbergstien hus samarbeider ofte om å finne de beste boligløsningene for dem som sliter mest.
-Det kan være hardt å bo her over lengre tid. I perioder er det endel bråk på natta. Særlig når det er mye amfetamin i omløp. Folk deler bad og kommer tett på hverandre, forteller Ramstad. I lange perioder kan det imidlertid være stille og få konflikter. Nesten overraskende rolig til å være bolig for folk med så opprivende historier og en hard hverdag.
Marcus Thranes hus
Et midlertidig botilbud til brukere i aktiv rus. Tilbyr kartlegging av folks livssituasjon og hjelper til med å videreformidle til egnede tiltak. Målgruppen er unge voksne eller voksne menn, kvinner og par med daglig eller periodevis misbruk av alkohol, opiater, sentralstimulerende stoffer, medikamenter eller cannabis.
Nesten aldri overdoser på huset
De ansatte er synlig tilstede og engasjerte i beboernes hverdag. Alle får besøk daglig om de ansatte ikke har sett dem i fellesarealene.
Det er tilbud om felles måltider for dem som ønsker det, kinoturer, gåturer, grilling i bakgården og ulike aktiviteter som sjakk, musikk og playstation.
Alle får rent brukerutstyr og hjelp til å holde både klær og rom i orden når de trenger det. De ansatte er stolte over at de kan bidra til færre overdoser for ei målgruppa som lever i stor risiko.
-Husreglene er få og de som er, er helt nødvendige for å beskytte beboerne og de ansatte, sier Ramstad. Ved mindre brudd snakker vi oss gjennom det. Rett fram - «kan du ikke bare slutte med sånn og sånn». Det funker som regel. Hvis det er alvorlig vold eller andre alvorlige brudd hender det at vi må skrive ut folk. Men alternativene de har er få, så de ansatte løser det meste.
-Målet er trygge rammer for dem som bor her og å bidra til en mer verdig hverdag.
Berit Ramstad
Fagrådet takker for gjestfrihet og inspirerende samtaler.