(Teksten sist oppdatert 30.10.23 etter spørsmål og kommentarer på SoMe)

Skjemaer, diagnoser og medikamenter er gjerne det som møter pasientene først i Psykisk helsevern. Nye undersøkelser viser at kun 10 til 20 prosent av pasientene har nytte av den medikamentelle behandlingen i psykiatrien, hevder styreleder Torill Landa i Aurora.

Er dette annerledes for Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling (TSB)?

Vi spør fordi mange pasienter gir oss tilbakemelding om at interaksjonen mellom ulike medisiner sjelden følges tett opp.

Etter hva vi erfarer handler kritikken mot spesialisthelsetjenesten ofte om to ting:

1. At de vektlegger symptomer, skjemaer, diagnoser og medikamenter mer enn årsak og tilfriskningsressurser
2. At de ikke følger med på effekten av medisinene og justerer diagnoser og medikamentvalg med jevne mellomrom i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger om legemiddelgjennomgang

Kjemi møter kjemi

Behandling av alvorlige psykiske symptomer, med eller uten rusavhengighet, bygger ofte på en antagelse om kjemisk ubalanse i hjernen. 

Torill Landa skrev 25. august et innlegg i Dagens Medisin: 

Pasienter kan fortelle at dersom et medikament ikke virker, økes dosen eller det legges et annet medikament til, ofte uten å fjerne det forrige. Medisiner som blir brukt ved mistanke om psykose har den virkningen at den i noen tilfeller kan forsterke symptomene eller føre til selvmordstanker. Legene vet ikke på forhånd hvem som kommer til å reagere negativt. De må prøve seg frem og det er gjort lite forskning på årsaken til at folk reagerer forskjellig. En hjerne i kjemisk ubalanse blir altså tilført enda flere kjemiske stoffer, etter tilfeldighetens metode.

Diskusjonen Landa reiser er ikke så ulik diskusjonen vi har i rusfeltet knyttet til oppfølging av tilleggsmedisinering av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som gjerne har flere fysiske og/eller psykiske plager:

• Om hvorvidt de skal få bytte LAR-medisiner, få smertebehandling eller få medisiner mot angst og depresjon eller andre plager.
• Om hvor tilfeldig og ulik praksis pasientene erfarer fra helseforetak til helseforetak, fra kommune til kommune, fra fastlege til fastlege. 

En skulle kanskje tro at for forskere med legemidler og toksiske stoffer som interessefelt, ville det være et eldorado å kunne forske på hvorfor noen som har brukt kjemiske substanser i en årrekke, reagerer ulikt på LAR-medisiner alene og ikke minst i kombinasjon med andre medisiner. Effekten må følges tett med på for å forebygge uheldige komplikasjoner.

Følge med på effekten på den enkelte

Psykisk uhelse og avhengighet er komplekst å behandle. Folk reagerer ulikt på medisiner og vi mangler prioritering av forskning på effekt og nytte. En må sikre individuell behandling framfor standardisering. 

Det helsetjenestene kan starte med umiddelbart er å ha gode rutiner for tett oppfølging av effekt på den enkelte. Mangelfull kunnskap, både forskningsmessig og menneskelig, gir rom for komplikasjoner.

Å kartlegge årsak og tilfriskningsressurser er tidkrevende og danner ofte kjernen i kunnskapsbasert rusbehandling

Pilleskam?

I denne sammenheng er det interessant å lese diskusjonen mellom flere av våre medlemsorganisasjoner - som i den senere tid, fra ulike perspektiver, har uttalt seg om såkalt "pilleskam". 

Vi møter stadig på «pilleskam» og motstand mot medisiner som brukes innenfor hjernehelse [...] Fenomenet bunner ofte i gamle fordommer eller i manglende kunnskap om moderne psykiatri. Budskapet frontes gjerne i kampanjer. Dette bidrar til unødvendig skam, lidelse og funksjonstap. Det får konsekvenser for den enkelte pasient, familie og samfunn. Dette bekymrer oss.
Styret i Norsk psykiatrisk forening

Debatten har også fått Norsk Psykologforening på banen som skriver:  

Norsk Psykologforening er bekymret for at pasientene ikke har tilgang til tilstrekkelig og effektiv behandling, og ikke får oppfylt sine rettigheter til å velge mellom ulike typer behandling. Ingen skal behøve å skamme seg over å motta behandling for psykiske lidelser, uansett hva denne behandlingen består av.

Overlege Charlotte Lunde, som er en våre innledere på rusfeltets fagkonferanse "Livet og rus", har også engasjert seg i debatten og skriver om økningen av henvisninger for utredning av ADHD i Aftenposten 24.08:

Vår erfaring er at foreldre setter pris på faglig ydmykhet. Vi ønsker å opplyse om at utredninger i psykisk helsevern ofte baserer seg på usikre funn og betydelig bruk av skjønn, og at modenhet og samfunnsmessige forhold spiller en rolle.

Lagspill

Vi trenger kanskje mer overlappende kunnskap fra somatikk, psykisk helsevern og avhengighet. Landa gir et eksempel på hvor forskjellig en behandler psykosesymptomer i somatikken sammenlignet med psykisk helsevern:

På et somatisk sykehus hender det at pasientene våkner etter narkose og er psykotiske. Sykepleierne må da fysisk forhindre at pasienten river løs blodtilførsel og drypp. Ingen får psykiatrimedisin for det. Erfaring fra somatikken bekrefter at psykose er en tilstand som går over av seg selv. På lukket avdeling i psykiatrien blir alle med mistanke om psykose medisinert. Frivillig eller med tvang.