Vår innfallsvinkel da vi kontaktet FFP var som vanlig rus og avhengighet, men i FFP møtte vi ikke noe ekkokammer.

Daglig leder i FFP Hanne Hamsund forteller at i tillegg til helsemessige, økonomiske og sosiale konsekvenser, så er pårørende til innsatte opptatt av mangel på kontakt - fordi soningen ofte gjennomføres langt unna familie og venner, og fordi kvotene for besøk og telefonkontakt er alt for lave.

Minimumsregelen for kontakt for innsatte, som ikke sitter i varetekt med brev- og besøksforbud, er 20 minutter telefon og 1 times besøk - per uke. Om innsatte har barn får de fem minutter ekstra ringetid per barn per uke. Ringetiden er gjerne på faste dager og tar ikke nødvendigvis hensyn til barns aktiviteter og planer. Én times besøk er kanskje ok om en kan hoppe på en buss eller T-bane til fengselet, men for mange kan det være flere timer i bil for å komme fram til soningsstedet. 
Hanne Hamsund

Som følge av koronapandemien besluttet Kriminalomsorgdirektoratet (KDI) 17. mars 2020 at innsatte midlertidig ikke får motta besøk fra familie, venner eller andre personer som han eller hun ønsker besøk av (en midlertidig opphevelse av innsattes rett til besøk).

Korona og nettbrett

KDI kom derfor i april 2020 med et rundskriv som skulle avhjelpe konsekvenser av situasjonen. Rundskrivet understreker at kontakt med familie og andre utenfor fengsel kan være av stor betydning for den innsattes velferd og rehabilitering. 

For å avhjelpe negative virkninger av å nekte besøk, kjøpte KDI inn og opprettet en videoløsning via nettbrett. De ba også fengslene om å tilrettelegge for kompenserende tiltak i form av utvidet ringetid for de innsatte som blir berørt. Hvert enkelt fengsel kan vurdere hvor omfattende ringetid de vil tilrettelegge, basert på lokale forhold og enhetens ressurstilgang. KDI oppfordret imidlertid alle til å øke telefontiden betydelig. 

Hamsund påpeker at det er store variasjoner i hva fengslene tilbyr. Hun mener innføring av nettbrett har vært et svært positivt og viktig kompenserende tiltak under koronapandemien, og har et sterkt håp om at tilbudene om nettbrett vil fortsette som supplement - også etter at pandemien er over. 

Uformell omsorg

Helseminister Bent Høie har mer enn én gang anerkjent viktigheten av uformell omsorg fra pårørende når han snakker til folk i helse- og omsorgssektoren.

Til vanlig, utenom koroansituasjonen, har kriminalomsorgen også en positiv utvikling i sitt fokus på pårørende. - Selv om det fortsatt er en lang vei å gå ut fra gjeldende praksis og regelverk, sier Hamsund.

Pårørende mister muligheten til å gi sine familiemedlemmer som soner omsorg - og blir avspist med korte minutter eller timer. Bildet er selvsagt nyansert og noen pårørende trenger selvfølgelig en pause, men vårt mål er at familiene selv i større grad skal få bestemme - ut fra reisevei og behov.
Hanne Hamsund

Mye har heldigvis skjedd siden Stortingsmelding 27 i 1998, der familien til innsatte ble møtt med stor skepsis, mistenkeliggjøring og kontroll. Selv om det kan være sant at familieforholdene noen ganger kan være turbulente, så er det erfaringsvis nesten alltid ressurser og omsorg å hente, sier Hamsund.  

I 2008 kom en ny stortingsmelding som i større grad tok inn over seg at straffen også rammer pårørende og som styrket familieperspektivet. Dette førte til sterk positiv utvikling, særlig knyttet til barna. I 2014 ble dette ytterligere styrket ved å innføre  barneansvarlige i alle kriminalomsorgens enheter.

For mange er soningen en stor familiehemmelighet

Når pårørende tar kontakt med oss er det kanskje det eneste stedet de kan snakke om hemmeligheten. Det er mye skam og stigma og usikkerhet. Vi har tro på at åpenhet er viktig, men ser at folk ofte skaper "andre historier" for å dekke over. Type lovbrudd spiller også inn i dette.
Hanne Hamsund  

En håndfull av Norges nær 60 fengsler har, utenom koronasituasjonen, åpnet for mer fleksible besøksordninger med blant annet besøkshus der pårørende kan være sammen med den innsatte i inntil et døgn. Besøkshusene åpner for en annen normalitet og ro sammenlignet med én liten time på et lite besøksrom. Dette er selvfølgelig særlig viktig for dem med lang reisevei, sier Hamsund.

Kvinner - en minoritet blant innsatte

Kun seks prosent av alle straffedømte er kvinner - hvilket gjør kvinner til en minoritet blant innsatte.

Soningen i Norge er fortsatt kjønnsdelt, noe FFP mener er bra, men  konsekvensen av å være så få - er at kvinner ofte får et dårligere soningstilbud i enheter med svært usentral beliggenhet, erfarer FFP. Det nye kvinnefengselet i Evje ble eksempelvis bygd uten besøkshus, noe som rammer barna sterkt ettersom kvinnene ofte må sone langt hjemmefra. 

Økonomiske problemer

Hamsund forteller videre at mange familier får store økonomiske problemer når en av de voksne kommer i fengsel. En viktig årsak til dette er at gjenværende omsorgsperson ikke regnes som eneforsørger etter folketrygdloven. Med andre ord bortfaller inntekten til den som soner og setter familien og livsledsager i en svært vanskelig situasjon.  

Rusproblemer

Seks av ti straffedømte har et rusproblem når de møter til soning - noe vi selvfølgelig spurte Hamsund om pårørende er opptatt av. Ja, pårørende er opptatt av det, sier Hamsund, men det er likevel ikke det vi hører mest om når de tar kontakt med oss.

Ofte er det helt andre utfordringer pårørende først og fremst er opptatt av; soningsforhold, fysisk og psykisk helse hos den innsatte, skyld, skam, økonomiske problemer, bolig, jobb, egne helseproblemer, bekymringer for barna og for hvordan soningen vil forandre/påvirke den innsatte og familien hjemme. Noen er opptatt av at de straffedømte skal få tilbud om program og behandlingstilbud, men hovedfokus er usikkerheten knyttet til alt det praktiske og følelsesmessige.

Det er rett og slett andre forhold enn rusproblemer som er overordnet, sier Hamsund. Det betyr ikke at det ikke er viktig å ta tak i rusproblemene - og vi er glad for rusreformen som er på trappene, men mål om hjelp framfor straff. Sagt på en annen måte er vi generelt opptatt av at færre skal dømmes til fengsel, avslutter hun.

FFP er en landsdekkende organisasjon for pårørende til folk som sitter i varetekt, fengsel eller som gjennomfører straff i samfunnet. FFP ble etablert i 1992. FFP mottar driftsstøtte fra Justisdepartementet, og er for øvrig finansiert av prosjektmidler fra ulike departement og direktorat, fond og legat. FFP har hovedkontor i Oslo og en lokal avdeling i Trøndelag. FFP har som sin viktigste oppgave å gi støtte og råd via telefon, e-post og chatte-tjenester. De arbeider for synliggjøring og bedrede vilkår for pårørende og arrangerer treff og aktiviteteter - med egne tilbud til barn og unge (gjennom FFP Ung).