Norge er et av de landene i Europa som har de strengeste straffene for narkotika. I Norge kan smugling av narkotika straffes strengere enn drap, voldtekt og grov mishandling. Personlig bruk og besittelse straffes ofte med bøter og fengselsstraff (for ubetalte bøter). Mange mener at Norge først og fremst trenger å gjennomgå begrunnelsen for straff for personlig bruk og besittelse av narkotika.  Ett av hovedargumentene er at å pålegge straff for selvskading bryter grunnleggende med strafferettslige prinsipper.

Alternative straffereaksjoner har derfor blitt fremmet som et bedre alternativ enn straff på denne type saker, og har også fått et eget punkt i opptrappingsplanen med egne midler til utprøving og satsning på nye modeller. Politiet er fortsatt aktør og kan pålegge urinprøvekontrakter, samtaler med rustjenesten eller andre sanksjoner.

Når vi kommer til avkriminalisering ser vi at begrepet alt for ofte blandes sammen med legalisering. Avkriminalisering er på mange måter en alternativ straffereaksjon og betyr vanligvis at narkotika forblir ulovlig, men en innfører sivilrettslige tiltak i stedet for strafferettslige tiltak. Tiltakene kan være behandling, inndragelse av rettigheter og frihetsberøvelse, forenklet forelegg selv ved gjentatte overtredelser eller sosialpedagogiske tiltak.  Avkriminalisering kan også bety at bruk og besittelse til eget bruk ikke lenger reageres mot. Men det er fortsatt straffbart med omsetning, produksjon og smugling. Besittelse og bruk vil teknisk sett være ulovlig, men en vil ikke bli straffeforfulgt eller få andre sanksjoner. Mange mener at denne modellen kan løse mye av problemet med unødvendig ressursbruk hos politi og rettsvesen, og at den også er mer i tråd med strafferettslige prinsipper og menneskerettigheter.

Legalisering betyr at markedet flyttes inn i lovlige former, fra produksjon til salg (fra f.eks apotek) til en begrenset gruppe. Myndighetene vil da ha mulighet til å regulere styrke, aldersgrense, begrensninger på mengde, antall og plassering av utsalgssteder, innholdsfortegnelse, helseadvarsler på forpakning og åpningstider. Noen av argumentene for legalisering er at det vil fjerne en betydelig inntektskilde som kriminelle idag reinvesterer i annen, mer alvorlig kriminalitet, og at samfunnet vil spare utgifter til politi og rettsvesen.

Over hele verden erkjenner politikere at "krigen mot narkotika", som den amerikanske presidenten Richard Nixon startet i 1971, har vært et feilgrep. Enorme politi- og kontrollapparater er bygd opp. Fengsler er fylt opp av misbrukere, fattige og etniske minoriteter.

Fagrådets ruspolitiske seminar er også en oppfølging av UNGASS 2016. Det pågår en omfattende narkotikadebatt i FN, kalt «UNGASS-prosessen». Den skal ende opp i et verdensmøte i New York 19. – 21. april for medlemslandene i FN og med mange frivillige organisasjoner som deltakere. Det er dette møtet som er selve UNGASS; United Nations General Assembly Special Session on Drugs. I UNGASS skal over 190 medlemsstater bli enige om hva verdenssamfunnet skal gjøre for å redusere narkotikaproblemene i verden. Fagrådet deltar på flere av de forberedende møtene til UNGASS.

Det permanente organet som håndterer narkotikapolitikken i FN, er Commission on Narcotic Drugs (CND) med hovedkvarter i Wien. Det er nå klart at Norge blir nestleder for CND under en tsjekkisk leder i kommende periode. Dette er en viktig posisjon i den globale narkotikapolitikken. CND er organet som tar de politiske avgjørelsene i FNs narkotikaarbeid, og perioden 2016-2018 blir en svært viktig periode for global narkotikapolitikk.

Narkotikadebatter, både i UNGASS og mange land, blir ofte ødelagt av en helt unødvendig polarisering. Vi ser derfor fram til spennende ruspolitiske perspektiver og debatt 20. mai.