Tidligere år har Rambøll presentert tall fra kommunalt rusarbeid og psykisk helse separat, mens SINTEF i 2015 har slått sammen tallene. Sammenslåingen bidrar til å hindre dobbelttelling i kommuner med kombinerte stillinger, - som har vært en mulig feilkilde.

Kommunalt rusarbeid ble styrket med øremerkede midler i 2014 (ca 400 millioner) og 2015 (ca 450 millioner), men resultatene fra SINTEF viser ingen økning, men i stedet stabilitet knyttet til antall årsverk. I en periode med sterk satsning på kommunalt rusarbeid er dette iøyenfallende. Hvor blir midlene av? Er det mangel på koordinering og overføring av tall mellom Rambøll og SINTEF ? Er det mangel på felles "tellesystem" av ansatte på kommunenivå som gjør utslag eller reduserer kommunene på faste stillinger og supplerer med stillinger gitt gjennom øremerkede tilskudd?

SINTEF har laget rapporten på oppdrag fra Helsedirektoratet. Fem funn fra rapporten viser blant annet at:

  • årsverksinnsatsen i kommunene som brukes til arbeid med psykisk helse og rus holder seg stabil
  • en av fem kommuner vurderer at tilbudet de gir til barn og unge med alvorlige problemer er dårlig eller svært dårlig
  • 40 % av kommunene har etablert brukerråd hvor brukere fra psykisk helse- og rusfeltet er representert
  • det er en positiv utvikling i andel kommuner som har handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Økt fra én av fem kommuner i fjor, til én av tre kommuner i år
  • de fleste kommunene oppgir at de kjenner til de ulike kompetansesentrene innenfor psykisk helse- og rusfeltet, men det er store variasjoner i bruken av dem.

Mange kommuner sliter med å gi et godt tilbud til barn og unge med alvorlige og langvarige problemer eller lidelser. Fra 2007 til 2011 var det 11 prosent nedgang i registrerte årsverk til barn og unge. Siden har tallet på årsverk til denne gruppen vært relativt stabilt. Men rapporten viser at den positive trenden med økt utdannings- og kompetansenivå i tjenestene fortsetter. I 2015 hadde 88 prosent som jobber med barn og unge utdanning fra høyskole eller universitet.  Av de samlede psykologressursene innenfor kommunale psykisk helse- og rustjenester, er 76 prosent innrettet mot målgruppen barn og unge. Det var en betydelig styrkning av antall psykologer i tjenestene retter mot barn og unge i perioden 2007-2013, med en vekst på 51 prosent. Årets rapportering viser at antall psykologer i tjenestene opprettholdes på omtrent samme nivå. Psykologer utgjør nå en av flere viktige yrkesgrupper i tjenestetilbudet til barn og unge.

Helsedirektoratet er spesielt bekymret for det mangelfulle tilbudet til barn og unge og avdelingsdirektør Anette Mjelde uttaler på helsedirektoratets nettside at

- Til tross for høy kompetanse i tjenestene er vi bekymret når én av fem kommuner opplever at de gir et dårlig tilbud til barn og unge med alvorlige problemer. Kommunene må se på hvordan de organiserer tjenestene og om de har tilstrekkelige ressurser. De må planlegge for et godt tilbud også til denne gruppen.