Tilbudet om brukerstyrte senger er for pasienter som tidligere har vært innlagt i døgnbehandling og kontraktfestes for et halvt år om gangen. Kontrakten er uoppsigelig fra institusjonens side i kontraktsperioden. Pasientene kan selv vurdere om de trenger noen dagers innleggelse for å forebygge tilbakefall.

Åpent tilbud om fem døgns innleggelse
Kontrakten mellom pasient og institusjon om en brukerstyrt seng innebærer at pasienten selv vurderer behovet for innleggelse og bestemmer tidspunktet for innleggelse og  utskrivning (med en makstid på fem døgn). Institusjonen kan ikke overprøve vurderingen, men avtalen krever at det må gå minimum fjorten dager mellom hver innleggelse.

Rapporten dekker erfaringer fra 224 pasienter fra oppstarten av pilotprosjektet i 2012 til oktober 2018. Forfatterne, Geir Henrik Iversen og John Eric Llera, har tatt utgangspunkt i både driftsdata og en spørreundersøkelse i 2015 der både pasienter og hovedbehandlere deltok. Med rapporten ønsket de å se nærmere på hvorvidt brukerstyrte senger bidrar til større grad av trygghet, mestring og opplevelse av kontroll over egen behandling.

Rapporten er unik innen rusbehandling og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) – da andre tilsvarende rapporter er fra psykisk helsevern.

Av de 224 pasientene brukte nær halvparten (45,5 %) kontraktene aktivt med i alt 439 innleggelser fordelt på ca 2200 oppholdsdøgn. Sju av ti hadde mellom én og fire innleggelser, to av ti hadde fem til ti innleggelser og én av ti hadde mer enn ti brukerstyrte innleggelser.

Halvparten av alle kontrakter som er inngått er avsluttet etter én avtaleperiode (seks måneder).

Stor nytte av fasetilpasset behandling
Svarene på spørreskjemaundersøkelsen viste i stor grad at pasientene opplever kontraktene som nyttige. Logisk nok er opplevelsen av nytte sterkest hos dem som har benyttet seg av tilbudet. I svarene finner en imidlertid i tillegg støtte for at bevisstheten i seg selv – om at tilbudet er tilgjengelig – øker mestringstilliten og tåleevnen i vanskelige situasjoner, selv om en ikke konkret benytter seg av tilbudet.

Svarene totalt sett, støtter antagelsen om at pasientene opplever en bedret hverdag, større trygghet og økt kontroll når de har tilbudet om en brukerstyrt seng. Svarene viser videre at tilbudet styrker relasjonen og samarbeidet mellom pasient og behandler.

Som et forbedringspunkt peker rapporten på at enkelte pasienter burde fått mer støtte i avgjørelsen knyttet til å bruke tilbudet første gang. Det er stor forskjell mellom aktiv bruk og ikke bruk av plassene.

Ordningen med brukerstyrte senger er en synliggjøring av Blå Kors Haugalands grunnleggende ideologi – og de har lykkes i å få til en fleksibel avtale med Helse-Vest HF om tilbudet. Ordningen startet som et pilotprosjekt i 2012, men er nå en del av et fleksibelt behandlingstilbud bygget opp i sekvenser, med sømløse overganger og et tilbud om at samme behandler kan følge pasienten gjennom hele hans eller hennes recoveryprosess.

Fagsjef Geir Iversen ved Haugaland A-senter mottok Fagrådets pris for godt rusfaglig arbeid i 2018 for sitt utviklingsarbeid innen rusbehandling.

Fra brukermedvirkning til brukerstyring
Rapporten viser at brukerstyrte senger er et godt egnet virkemiddel for å innfri målsetningen om å gå fra brukermedvirkning til reell brukerstyring i TSB.

Etableringen av et slikt tilbud bidrar til at en på systemnivå kan styrke opplevelsen av “empowerment og recovery”, mener forfatterne. De understreker at den positive effekten øker om tilbudet blir gitt i rett fase i en langsiktig sekvensiell behandlingsforløp og om tilbudet blir brukt aktivt etter at kontrakten er inngått.

Vi håper at erfaringene fra Haugaland A-senter kan motivere andre til å inkludere brukerstyrte senger i TSB.

Les hele rapporten fra Haugaland A-senter ved å klikke her