Bakgrunnen for invitasjonen var uttalelser fra leder i Tyrili, Anders Dalsaune Jansen, om utilsiktede konsekvenser av ordningen.

Ulike kvalitetskrav, trussel mot mangfold i rusfeltet og en pasientstrøm som ser ut til å være utenfor kontroll var blant temaene som ble diskutert.

Konsekvensene for noen av institusjonene med avtale er;
– færre henvisninger
– lavere belegg
– at de ikke oppfyller de avtalefestede beleggskravene

Nyttig møte
Møtet ble gjennomført fredag 6. september og ble opplevd som nyttig for alle parter. Det var en god samtale om de bekymringene som oppleves ute i feltet. På møtet deltok foruten statssekretær Erlandsen, seniorrådgiver Christian Sohlberg og avdelingsdirektør Kai Rune Furberg. Tyrilistiftelsen møtte med leder Anders Dalsaune Jansen og nestleder Camilla Fjeld. Leder, Jan Gunnar Skoftedalen, møtte for Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon.

Fritt behandlingsvalg innenfor Tverrfaglig Spesialist Behandling (TSB) ble innført i 2015. Ordningen var en utvidelse av datidens Fritt sykehusvalg. Ordningen skulle ta i bruk restkapasitet hos ideelle aktører og nye aktører kunne levere spesialisthelsetjeneste så fremt de ble godkjent av HELFO. I dag er det 7 institusjoner med HELFO godkjenning innen TSB.

Det var mange som uttrykte bekymring under de ulike høringene i 2014/15. Helseforetakene var sterkt i mot. Brukerorganisasjonene var mer positive. Fagrådet var positive, men var opptatt av at departementet måtte følge godt med på eventuelle utilsiktede virkninger av ordningen.

Ulike kvalitetkrav
Det er ulike kvalitetskrav for dem som har avtale med de regionale helseforetakene og de som har avtale med HELFO. Døgnprisen er svært ulik. For HELFO-plasser er prisene så lave at det er vanskelig å drive med tilstrekkelig god kvalitet. Flere av tilbydere får et konserntilskudd for å få dette til å gå rundt. Det er selvfølgelig ikke ulovlig.

Mangfold i feltet
En av styrkene innenfor TSB er at det finnes en rekke mindre institusjoner med ulik faglig tilnærming. Men som liten institusjon er en også sårbar når henvisningene svikter og belegget faller. Det bidrar til å redusere mangfoldet. Det stilles også spørsmål om matching – “rett pasient i rett institusjon” fungerer. Matching har vært et tema i flere år. Det finnes eksempler på at dette utfordres i denne ordningen.

Kommersielle aktører etablerer seg
Vi ser at flere kommersielle selskap kjøper opp HELFO-godkjente institusjoner. Det er grunn til å tro at det er en langsiktig strategi for å etablere seg i feltet i påvente av ny anskaffelser.

Pasientstrøm utenfor helseforetakenes kontroll
Det offentlige har et sørge-for-ansvar. Det innebærer både planlegging av tilbud og å sikre at tilbudene er der. Fritt behandlingsvalg gir en pasientstrøm utenfor det offentliges kontroll og vanskeliggjør planlegging av tilbud. Noen helseforetak rammes hardere enn andre ut fra hvor den HELFO-godkjente institusjonen er lokalisert.

Forbedringspunkter
Tyrilistiftelsen og Fagrådet tillot seg i møtet å komme med forslag til områder som bør utredes:

  • Hvordan beveger pasientstrømmen innenfor HELFO seg?
  • Hva er det faktiske tilbudet?
  • Fører dette til brudd i pakkeforløpet?
  • Fører bruk av behandlingsplasser til økt behandlingstid?
  • Brukes pasientens “rett til behandling” i institusjoner med lav eller feil kvalitet?
  • Bidrar det til å vanskeliggjøre samarbeidet med hjemkommunen, fastlege og arbeidsgiver?

Noen av punktene som ble presentert ga departementet uttrykk for at de vil arbeide videre med. Partene var enige om at de følger videre med på problemstillingene.