De resterende dødsfallene er overdoser, drap, selvmord og ulykker. Gjennomsnittsalderen på LAR-pasienter er økende og helsevesenet opplever utfordringer knyttet til hvordan de skal gi individuell og god smertebehandling ved somatiske lidelser.

Mål om god smertelindring
Med den nye legespesialiteten innen rus og avhengighet kommer det stadig fram nye og interessante medisinske problemstillinger innen behandling av somatiske og psykiske tilleggslidelser. Denne uken publiserte eksempelvis Tidsskriftet Den Norske Legeforening en artikkel om Smertebehandling hos kreftpasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Målet med artikkelen er todelt skriver forfatteren Olav Magnus Fredheim:
- å oppnå god smertelindring
- å unngå iatrogen rus/ overmedisinering som skyldes legens feilvurdering

På det siste punktet er forfatteren tydelig på at det må tas sterkest hensyn til smertelindring framfor redselen for overmedisinering. - Jo kortere forventet levetid pasienten har, desto høyere bør god smertelindring prioriteres, selv om det kan innebære iatrogen rus, skriver Fredheim.

Smertelindring - et omdiskutert tema
Dette er en viktig artikkel i Fagrådets øyne ettersom smertelindring er et stort og omdiskutert tema for LAR-pasienter. Selv om praksis har blitt bedre rapporterer fortsatt mange pasienter at de blir nektet tilstrekkelig smertebehandling grunnet LAR.

Smertebehandling for LAR-pasienter kan være svært komplisert av mange grunner. Det er for eksempel stor forskjell på halveringstid på metadon fra person til person, fra noen få timer opp til over 60 timer. Dette gjør både dosering og overgang mellom ulike administrasjonsformer av metadon og til/fra andre opioider komplisert.Ved bruk av metadon i smertebehandling er det vanligvis nødvendig å dele døgndosen på 2–4 doser, skriver Fredheim.

Mer kunnskap nødvendig
Det finnes lite dokumentert kunnskap om hvordan smertebehandling av mennesker med opioidavhengighet skal gjennomføres skriver Nasjonal LAR-retningslinje. Retningslinjen er under revidering.

Retningslinjen for smertelindring fra Den Norske Legeforening skriver om smerte hos rusmiddelavhengige generelt: "Smertebehandlingen er utfordrende fordi medikasjonen kan gjenoppvekke medikamentlengsel hos pasienter som tidligere har avsluttet en bruksperiode, og fordi enkelte kan forsøke å oppnå medisinering mer på grunn av medikamenttrang enn på grunn av smerte. Pasienter med rusmiddelproblemer har likevel det samme kravet på god behandling som andre.

Den siste setningen er avgjørende viktig. Mange rusavhengige, med eller uten LAR- medikasjon forteller at de ofte føler seg mistenkeliggjort når de ber om smertelindrende medisiner.

Følgende momenter bør vektlegges:
• Mange misbrukere har økt smertesensitivitet
• Opplevelse av avvisning eller dårlig behandling kan i seg selv gi rusmiddeltrang
• Bruk av ulike rusmidler gir svært ulike behandlingsproblemer. Diagnose av bruks- og avhengighetstype er derfor svært viktig (urin/blodprøver, anamnese, komparent-opplysninger)
• Samtidige psykiske vansker kan dominere bildet
• Mange har overdrevet tro på at bare opioider er effektive. God informasjon og høye doser av ikke-opioide analgetika kan være overraskende effektivt. Så sant mulig bør smertebehandling til pasienter med rusmiddelproblemer alltid skje i samarbeid med rusfaglig og eventuelt psykiatrisk kompetanse.
Kilde: Retningslinjen for smertelindring

Generelt skal smertebehandling av pasienter som mottar substitusjonsbehandling følge vanlige retningslinjer for smertebehandling. Smertebehandlingen må imidlertid tilpasses pasientens bruk av substitusjonslegemiddel, både hva gjelder type, dosering og lengde på behandlingen.