Målgruppen var kommuner i Finnmark, fastleger, fylkesnemnd og spesialisthelsetjenesten. Hele 15 av 19 kommuner i Finnmark var representert.

Fagrådet ved rådgiver Torhild Kielland deltok på samlingen med et innlegg om arbeidsmanualen og den kommende veilederen for bruk at tvang overfor rusmisbrukere. Manualen inneholder oversikt over relevant lovverk, beslutningsprosessen i tilbakeholdsaker, interne rutiner, samarbeidsrutiner med advokat, og konkrete eksempler på brev, samtykkeskjema, individuell plan og andre relevante dokumenter. Manualen vil bli oppdatert så snart den nye veilederen blir publisert. Siste informasjon fra Helsedirektoratet er at veilederen kommer 15. desember, i første omgang i en PDF versjon.

På samlingen i Alta var det stort engasjement om problemstillingene knyttet til tilbakehold og bruk av tvang. Det som ble gjentatt flest ganger både fra talerstol og av deltakerne var at når tilbakehold og tvang skal brukes må det være en forutsetning at tilbakeholdet er en del av et helhetlig pasientforløp. En av de som understreket dette var Siv-Elin Reitan fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (bildet). Det er hva man gjør ETTER tvangsoppholdet som er avgjørende for utfallet og resultatet var hennes budskap. Tvang skal blant annet gi folk en kvalifisert mulighet til å velge frivillig behandling og hjelp etter en rusfri periode supplerte Kari Hjertholm Danielsen fra KoRus-Nord.

Professor dr. juris Karl Harald Søvig hadde i tillegg til en solid gjennomgang av tvangsbestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven en gjennomgang av ny Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon for behandling, omsorg og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer. Diskusjonen rundt forskriften ble stor og flere mente at forskriften er for generell, i for liten grad er tilpasset TSB og at den ikke åpner for hvor ulike funksjoner institusjoner har. Et eksempel er bestemmelsen om "Forbindelse med omverdenen" (paragraf 7), der personalet kun kan inndra telefon når den blir brukt til å krenke andre, - for smalt for mange ungdomsinstitusjoner, mente flere, ettersom telefonen i stor grad knytter ungdom til sitt negative nettverk og rusidentitet.

Forskriften mangler også regler om skjerming og hvordan en konkret skal beregne "tilbakefallstid" ved paragraf 10-4.

Overlege Stig Tennås fra psykisk helse og rusklinikken ved UNN fortalte om de totalt 18 avrusningsplassene som finnes for Nordland, Troms og Finnmark, 8 plasser i Narvik og 10 i Tromsø. De pasientene som trenger låste dører har vi kun disse plassene å tilby - ikke det beste tilbudet innrømte han. Tennås var bekymret over at ROP posten i Tromsø nylig er lagt ned og understreket at ROP pasienter i Nord-Norge nå har et dårligere tilbud enn før. To avdelinger er slått sammen og tilbudet er redusert med sju døgnplasser. Posten er lagt ned på grunn av pålagte innsparinger svarte han da Fagrådet spurte hvordan et slikt etterspurt tilbud blir lagt ned midt i en opptrappingsperiode. Her i nord fungerer ikke den gyldne regel i praksis sa Tennås. - Her går mye av pengene til private institusjoner, men de gir ikke tilbud til de dårligste og dermed blir tilbudet til den gruppa dårligere.

Bente Haukås fra Hamarøy kommune bekreftet at tilbudet er for dårlig. Det er for få egnede institusjonsplasser sa hun, og for dårlig dialog mellom 1. og 2. linjetjenesten.  I Hamarøy er det kun to ansatte for 1800 innbyggere. Med lange avstander og grisgrendte strøk er det komplisert med både urinprøver, polikliniske tilbud og døgntilbud. Hamarøy har imidlertid startet et spennende samarbeid med nattjenesten i pleie- og omsorgstjenesten og samarbeider parallelt med større kommuner. De ser også fram til å få på plass et FACT team på sikt.

Jørn Bremnes, fylkesnemndsleder for Troms og Finnmark holdt innlegg om fylkesnemndas funksjon og saksbehandling. I 2015 hadde regionen 16 saker, så langt i 2016 kun åtte. Med 87 kommuner fordelt på de tre fylkene er det åpenbart at det blir "nybrottsarbeid" for de kommuneansatte når krevende situasjoner med tvangsvurderinger dukker opp. Mange ga tilbakemeldinger om at de satte stor pris på informasjon, mulighet for veiledning, arbeidsmanualen og konkrete kommende tiltak som interkommunalt samarbeid, interne ressursgrupper i kommunen og tverretatlige bistandsteam i tvangssaker.

Fagrådet takker for hyggelig og lærerikt oppdrag i nord!