Straff og sanksjoner - fungerer det i arbeidet med ungdom?
Politisk er vi inne i en tid der sanksjoner er mer i vinden enn straff. I opptrappingsplanen for rusfeltet skriver regjeringen at de vil øke bruken av alternative straffereaksjoner. Men fortsatt er straff en form for «ris bak speilet» fordi den inntrer så snart sanksjonene ikke fullføres.
I flere type sanksjoner som Ruskontrakter (en strafferettslig alternativ reaksjon på førstegangsbruk og/eller besittelse av narkotika, overfor unge lovbrytere) eller Narkotikaprogram med domstolskontroll (alternativ straffereaksjon til ubetinget fengsel rettet mot voksne rusmiddelmisbrukere med tidligere soningserfaring) – inntrer bøter eller fengselsstraff som reaksjon dersom kontraktene brytes. Frivilligheten eller samtykket til å inngå kontraktene kan sies å være farget av tvang og vissheten om straff dersom kontrakten ikke inngås eller brytes. Et viktig tankekors er også at det kanskje er de mest ressurssterke som gjennomfører kontraktene, mens de med tyngre problematikk/ størst behandlingsbehov bryter kontraktene og må inn i straffesystemet. Må rammene justeres slik at flere av de med tyngre problematikk også får pasientrettigheter framfor å bli dyttet over i justissektoren som kriminelle?
Tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus), nå innlemmet i Folkehelseinstituttet, gjennomgikk i 2014 resultatene av nasjonalt domstolsprogram (ND). Siden 2006 har ND vært prøvd ut i Bergen og Oslo.
Forsker Sturla Falck (bildet), som hadde ansvar for evalueringen, mente resultatene var gode. Evalueringen baserte seg på oppfølgingen av 115 personer dømt til domstolsprogram og viste at over en tredel fullførte programmet. Alle personene var gjengangere med mange tidligere dommer og omfattende rusmisbruk. Mange hadde også problemer med psykisk helse og historikk med barnevern.
Meningene spriker om ND. Noen mener resultatene er bedre enn det meste som skjer innen rusbehandling. Andre mener innsatsen er feilslått, særlig med tanke på konsekvensene når programmet brytes. Motstanderne ønsker at helseprofilen skal beholdes for gruppa som bryter programmet og at de skal få pasientrettigheter framfor å bli skjøvet over til justissektoren.
Men hva med ungdom? Kan straff og sanksjoner fungere bedre for denne gruppa? Falck har stort engasjement for barnevern og utsatte barne- og ungdomsgrupper. Hans tidligere arbeid spenner fra forskning ved Barnevernets Utviklingssenter og som spesialutreder i Sosialdepartementet til forfatter og administrativ leder for Nordisk Samarbeidsråd for Kriminologi. Falck har publisert over sytti artikler, rapporter, bokkapitler og bøker. Største delen av Falcks produksjon berører utsatte ungdomsgrupper knyttet opp mot tiltak innen barnevern, rus eller kriminalomsorg.
Fagrådet ser fram til å høre hans refleksjoner på ruspolitisk seminar 20. mai, under overskriften "Straff og sanksjoner - fungerer det i arbeidet med ungdom?". Vi ser fram til et tankevekkende seminar!