Stortinget sier nei til nasjonal handlingsplan for å eliminere hepatitt C
Stortinget sa tirsdag nei til å be regjeringen fremme en handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C. Stortingsrepresentant Kjersti Toppes (Senterpartiet) forslag om en nasjonal handlingsplan ble tirsdag behandlet i Stortinget, og med regjeringspartiene og Kristelig Folkepartis stemmer nedstemt.
Dette er en trist dag for de 20 - 30 000 menneskene som er smittebærere, og hvor en anslår at så mange som 80% er tidligere eller nåværende rusavhengige.
Hovedargumentet i mot var at det ikke er behov for en handlingsplan for å handle. Partiene har da i liten grad tatt inn over seg den massive kritikken regjeringens hepatitt C strategi har fått fra forskere, fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Folkehelseinstituttets (FHI) forslag til hepatittstrategi fra 2015 var på 40 sider og FHI var ambisiøse. Regjeringens forslag var kortet ned til 5 sider og uten konkrete tiltak og visjoner.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie og representanter for regjeringspartiene la i sine innlegg stor vekt på den sterke satsningen som særlig rusfeltet har fått under denne regjeringen og mente videre at enhver sykdom ikke kan ha en egen handlingsplan.
Nå er ikke Hepatitt C en hvilken som helst sykdom, men en sykdom som har stor utbredelse blant tidligere og nåværende rusavhengige. Det spesielle er også at personer kan være smittebærere i mange år før de utvikler symptomer. Senterpartiet, SV, Venstre og Arbeiderpartiet mente det var nødvendig med en handlingsplan for å sikre et nødvendig trykk på arbeidet og ikke minst fordi regjeringens strategi er mangelfull og lite ambisiøs.
Tirsdag ettermiddag inviterte Dagens Medisin til fagseminar om Hepatitt C på Diakonhjemmet sykehus. I underkant av 100 personer var tilstede og fikk høre innlegg fra Folkehelseinstituttet (FHI). FHI redegjorde for forekomst og prevalens av hepatitt C og i hvilken grad tiltak for å redusere hepatitt C er kostnadseffektivt. Olav Dalgard fra Ahus hadde innlegg om hepatitt C behandling i Norge og hva vi kan vente i 2018. Legemiddelverket fortalte om hvordan de vurderte nye legemidler i forhold til kostnadseffektivitet og Knut Boe Kielland fra NKROP hadde et innlegg om hvorvidt det er mulig å utrydde hepatitt C. Leder i Fagrådet, Jan Gunnar Skoftedalen, hadde et innlegg om hva rusfeltet og brukerorganisasjonene mener. Tilslutt var det en kort paneldebatt med Toppe (Sp), Ruth Grung (Ap), Sveinung Stensland (H), Olav Dalgard, Ronny Bjørnstad (ProLAR) og Karita Bekkemellem (Legemiddelindustrien) hvor særlig behov for en handlingsplan ble diskutert. Olav Dalgard uttalte at ved fravær av handlingsplan kan arbeidet bli usystematisk og mangle helhet. "Arbeidet vil mangle hodet" sa Dalgard.
Alle innleggene kan dere etter hvert finne hos Dagens Medisin
Det er noe uklart hvor mange som blir smittet hvert år i Norge. I 2016 ble det meldt inn 770 nye tilfeller til Folkehelseinstituttet men registreringen har mange svakheter siden smitten ikke gir noen umiddelbare symptomer.
Det gledelige er at etter en anbudskonkurranse har prisen pr behandling for dem som har genotype 1 blitt kraftig redusert. Det er kommet flere og bedre legemidler til behandling av hep C de siste årene. Beslutningsforum har bestemt at alle med genotype 1 nå kan få behandling. Det gjelder ca 40% av de smittede. For genotype 2 og 3 er prisen fremdeles svært høy og det er kun dem som har påvist levercirrose som tilbys behandling.
Bekkemellom var i debatten opptatt av at Norge må ta i bruk medisinsk innovasjon slik en del andre land har gjort og flere var inne på at årsaken til at det har gått noe sent er at det er en svak pasientgruppe. Men medisinkostnadene har vært høye og det dreier seg om prioritering i helsevesenet.
Avslutningsvis er kommentaren fra Knut Boe Kielland kanskje den aller viktigste, "når var det Norge sist hadde muligheten til utrydde en epidemi - nå har vi en god anledning"