Prosjektet prøver ut en ny rutine der de ringer pasientene regelmessig og systematisk i løpet av det første året etter endt behandling. Oppfølgingen kommer i tillegg til ordinære polikliniske avtaler med behandler.

De prosjektansvarlige kaller arbeidet «the messing link» i norsk rusbehandling.

Kartlegger behov
- Vi har blitt inspirert av Pasientsikkerhetskampanjen og oppfølgingen vanlige sykehus gir folk etter kirurgiske inngrep. Et par dager etter inngrepet ringer en sykepleier og spør noen spørsmål om hvordan pasienten har det, om de smertestillende medisinene hjelper godt nok og så videre. Telefonsamtalen kommer i tillegg til de ordinære kontrolltimene. Dette vil vi gjøre i rusbehandling også - for å kartlegge behov tidligere og forebygge tilbakefall.

Fagrådets sekretariat er i møte hos Rådet for Psykisk helse som har invitert forskningsdirektør ved Bergenklinikken Arvid Skutle og prosjektleder Monika Kvalavåg (bildet) til å fortelle om erfaringer så langt i prosjektet. Prosjektet er finansiert gjennom Extrastiftelsen og gjennomføres i dialog med Rådet for Psykisk helse.

Hvordan går det med folk etter utskrivning?
Hvordan forløper overgangen fra et beskyttet institusjonsliv til den vanlige og ofte utfordrende hverdagen? Tilbakemeldinger fra pasientene så langt er både positive og negative. Poenget med oppfølgingen er å få tilbakemeldinger slik at klinikken kontinuerlig kan forbedre sitt behandlings- og oppfølgingstilbud, i samarbeid med eksterne etater, pasientens familie og nettverk, og ikke minst pasienten selv, forteller Arvid Skutle.

Prosjektet er en del av den allerede eksisterende kvalitetsforbedringen, utvidet med oppfølging av pasienter to til fire dager etter utskrivelse fra klinikk, samt oppfølging 1, 3, 6 og 12 måneder etter avsluttet behandling.

Prosjektet startet opp i januar 2017, og varer fram til sommeren 2019. Gjennomføringen skjer i nært samarbeid med de ulike avdelingene og fagfolkene.

Strukturert intervju
- Vi vet for lite om hvordan det går med folk etter rusbehandling. Det koster oss lite av ressurser å lage nye rutiner for oppfølging, sier Monika Kvalavåg. Det er hun som gjennomfører de semistrukturerte intervjuene av de 80 pasientene som så langt er inkludert i prosjektet.

Pasientene får spørsmål om:
Rusbruk
Fysisk og psykisk helsestatus
Nettverk/pårørende
Opplevelse av behandlingen de har fått
Hvordan de syns de ble forberedt på utskrivelse og tiden etter behandlingen
Livskvalitet
Bolig, arbeid, aktivitet

Selve intervjuet tar 15 - 20 minutter, men ofte blir det noe lenger om pasienten trenger det. Monika Kvalavåg  har fått mange positive tilbakemeldinger på den ekstra oppfølgingen både fra pasientene, NAV og andre samarbeidspartnere. Hun kan hjelpe folk med råd og hjelp til å komme i kontakt med ulike etater. - Det ligner kanskje litt på en koordinatorfunksjon innimellom, sier hun.

Tilgjengelig 24/7
- Frykten for å være tilgjengelig hindrer mange i å gi ut mobilnummeret sitt til pasientene, sier Monika Kvalavåg. Selv ber hun pasientene lagre nummeret hennes og oppfordrer dem til å ta kontakt om de er i krise. Hun opplever at folk opplever tilgjengeligheten som en trygghet og har kun tre ganger så langt blitt oppringt utenfor kontortid. - Alle tre gangene var reelle kriser hvor det var god grunn til å kaste seg rundt forteller hun.

Blir mer enn en rapport?
Foreløpig har prosjektet kun planer om å skrive en rapport om erfaringene de gjør seg. Arvid Skutle vurderer likevel å gjøre mer. De får noen uventede svar og oppdager nyanser som skaper nysgjerrighet hos de ansatte, forteller han. - Om hvordan institusjonen kan bli bedre på å jobbe med triggere og risikosituasjoner, på mobile tjenester, flere brukerstyrte tilbud og mer fleksible forløp.

Fagrådet ser fram til å følge videre med på arbeidet ved Bergensklinikken og håper arbeidet vil være til inspirasjon for mange.