Politidirektøren vil beholde straff mot unge som bruker narkotika
I en kronikk på NRK Ytring skriver hun at - hun er bekymret for ungdommen og at samfunnet ikke kan risikere økt bruk av narkotika. Som virkemiddel mener hun at straff er det mest effektive.
-Avkriminalisering av narkotika kan gjøre Norge til et enda mer attraktivt marked for organiserte kriminelle. Det er en av flere grunner til å opprettholde et forbud, selv om ruspolitikken skal reformeres.
Politidirektør Benedicte Bjørnland
Avkriminalisering er ikke det samme som legalisering
Uansett innhold i Rusreformutvalgets rapport vil narkotika fortsatt være forbudt, og legalisering er ikke tema. Utvalgets mandat er å komme med forslag om hvordan samfunnet skal reagerer på personlig bruk og besittelse - og å gi folk tilbud om helsehjelp framfor straff.
Politidirektøren mener imidlertid at et forbud raskt blir betydelig svekket dersom lovbrudd ikke får konsekvenser. Hun er kritisk til at "flere i samfunnsdebatten har tatt til orde for å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika", og mener at dette ikke er riktig svar på narkotikautfordringene.
Det er svært sjeldent at Politidirektoratet blander seg inn i politikk og Bjørnlands utspill skaper reaksjoner - kanskje særlig på grunn av tidspunktet, så nært publisering av rapporten (19. desember).
Politidirektøren er imidlertid tydelig på at folk som har en rusavhengighet bør få helsehjelp og ikke straff, for sin avhengighet. Det er ungdommen hun er bekymret for.
Utvalgsmedlem reagerer strekt
Påtroppende leder i RIO (rusmisbrukernes interesseorganisasjon) og medlem i rusreformutvalget Kenneth Arctander Johansen er svært kritisk til politidirektørens utspill. – Jeg opplever at hun egentlig forsøker å undergrave regjeringens politikk og forhindre den rusreformen som det er en bred politisk enighet om, sa han i et intervju med NRK denne uken.
På Facebook kommenterer Johansen saken ytterligere; - Det holder ikke med anekdotisk bevisførsel når man skal forsvare en straffepolitikk som slår ut veldig usosialt for utsatte grupper i samfunnet vårt. Jeg understreker at det er bred politisk enighet om reformen, og at jeg opplever at Bjørnland ser bort fra viktig forskning når hun slår alarm. Kampen for å gå vekk fra straff er IKKE over!
Unge Vestre reagerer sterkt
Flere enn Kenneth A. Johansen er overrasket over timingen til politidirektøren - også internt i politietaten og blant politikere.
Unge Venstre er det ungdomspartiet som har det tydeligste standpunktet i avkriminaliseringsdebatten. Unge Venstre-leder Sondre Hansmark (bildet) møtte denne uken politidirektøren til debatt på NRK Dagsrevyen.
Bjørnland ønsker å opprettholde straff og sanksjoner som virkemiddel i et forebyggende og normgivende perspektiv, sa hun. Hun mener at debatten ikke er farlig, men at politiet er viktige premissleverandører og ser tragediene på nært hold.
Hansmark er sjokkert over uttalelsene og mener at politidirektøren ikke ser at tragediene er en konsekvens av dagens politikk. Han er svært overrasket over utspillet som han oppfatter som en oppfordring til å legge rusreformrapporten i skuffen allerede før den er publisert.
Avkriminalisering - et eksperiment?
Bjørnland sa på NRK Dagsrevyen at avkriminalisering er et eksperiment hun ikke kan anbefale, og at straff er et hjelpemiddel til å komme til livs de som livnærer seg av omsetning av narkotika.
Hansmark på sin side mener at avkriminalisering, - og ikke minst regulering er nødvendig for å ta kontroll over et svart marked. Å jage etter folk løser ikke problemet, - tragediene vi ser i dag er en konsekvens av dagens politikk, sa han.
Flere reagerer som Hansmark og journalist i Cevita Torstein Ulserød skrev 17. desember en kronikk i Aftenposten der han blant annet uttalte: Norske toppbyråkrater er normalt varsomme med å delta i debatter om politiske spørsmål. Det er det gode grunner til. Ansatte i forvaltningen skal ikke bruke sine posisjoner til å fremme politiske synspunkter på en måte som gjør at det kan stilles spørsmål ved deres evne og vilje til å tjene en hvilken som helst regjering lojalt. Det er bare å konstatere at deler av norsk politi, inkludert toppledelsen, ikke virker spesielt opptatt av dette.
Hvem kan delta i debatten?
Vi har, av blant annet grunner som Ulserød beskriver, en debattkultur som ofte preges av "stillhet" fra sentrale folk. Er det ikke bedre med åpenhet og å vite hva folk med makt mener? Vi har ikke ansiktsløse byråkrater, men folk som utøver makt og myndighet daglig.
Tidspunktet politidirektøren har valgt er neppe tilfeldig - hun kunne ikke valgt bedre for å få oppmerksomhet for sine synspunkt.
I morgen kommer rapporten om avkriminalisering. Ingen har fått innsyn i argumentene som utvalget har drøftet. Vår bekymring er at holdningen om at straff og sanksjoner er effektive virkemidler mot barn og ungdom, forsatt lever sterkt i politietaten. Kunnskap fra oppsøkende arbeid blant barn og ungdom vitner om at helt andre virkemidler er mer effektive.