Den nye veilederen har som mål å tydeliggjøre lovens intensjon og fremme god praksis. God praksis beskriver direktoratet blant annet er å sikre sammenhengende og helhetlige pasient- og brukerforløp for pasienter som er underlagt tvang.

Fagrådet har nå oppdatert Arbeidsmanualen på vår nettside i tråd med den nye veilederen. Arbeidsmanualen konkretiserer arbeidet i saker der kommunen vurderer bruk av tvang og der bruker i samarbeid med institusjon (og gjerne kommunen) vurderer bruk av frivillig tvang/tilbakehold (§ 10-4).

Det er fane 4, 13, 17 og 20 som er oppdatert i manualen.

I arbeidsmanualen finner du lenker til alle relevante lover og forskrifter og selvsagt til den nye veilederen. 

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 trådte i kraft 1. januar 2012. Lovens kapittel 10 inneholder bestemmelser om særlige tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige. Det er i § 10-2 gitt regler om tilbakehold i institusjon uten eget samtykke, i § 10-3 om tilbakehold av gravide rusmiddelavhengige og i § 10-4 om tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke. Lovbestemmelsen med tilbakehold av gravide rusmiddelavhengige (§ 10-3)  er unik i internasjonal sammenheng. I andre land er tvangsspørsmålet basert på den voksne, mens vi her i landet i tillegg beskytter det ufødte barnet.

Fagrådet minner om ny forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon for behandling, omsorg og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer som trådte i kraft 1. november 2016. Forskriften har som formål å gi regler om gjennomføringen av oppholdet i insitusjon for personer med rusmiddelproblemer, samt avklare når det er adgang til å bruke tvang og å forhindre at tvang brukes i større utstrekning enn nødvendig.