Nye tall om alkoholrelatert sykefravær
Folkehelseinstituttet presenterte fredag 17.juni en ny undersøkelse med nye tall for alkoholrelatert sykefravær og jobbrelatert drikking.
Tallene for alkoholrelatert sykefravær var oppsiktsvekkende lave i forhold til de som tidligere har blitt brukt. Det alkoholrelaterte fraværet, som innebærer at arbeidstaker har vært borte hele eller deler av arbeidsdagen, er i denne undersøkelsen satt til 2%. Tidligere studier har vært gjennomført i selekterte bransjer og vist stor variasjon. Actis forteller at de har brukt 30% av fraværet er alkoholrelatert sier Mina Gerhardsen.
Undersøkelsen er gjennomført av Inger Synnøve Moan og Torleif Halkjelsvik fra tidligere SIRUS, nå Folkehelseinstituttet, og initiert av Helsedirektoratet. Undersøkelsen skal gjentas de neste tre årene slik at datagrunnlaget blir godt og det skal skrives en samlerapport for alle fire årene.
Hovedformålene med undersøkelsen er å kartlegge:
1. Norske arbeidstakeres alkoholbruk og holdninger til alkoholbruk i arbeidssammenheng
2. Utbredelse av, og holdninger til, alkoholrelaterte sykefravær og ineffektivitet
3. Andre konsekvenser, positive og negative, av alkoholforbruk for individet og for arbeidslivet
4. Hvordan alkoholbruk inngår i arbeidslivet (alkoholpraksiser), regulering av alkoholbruk i arbeidslivet og i noen grad håndtering av problematisk alkoholbruk.
En stor del, nesten halvparten, av norske arbeidstakere drikker ukentlig. For de fleste skjer hoveddelen av alkoholbruken utenfor jobbrelaterte sammenhenger. Den jobbrelaterte drikkingen skjer i sammenkomster som julebord, sommerfester, feiringer, konferanse eller lønningspils. Denne undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet viser at ca 20% av alkoholbruken skjer i jobbsammenheng, men igjen er det noen grupper som trekker opp gjennomsnittet. Medianen er på 10%. De aller fleste har ikke drukket i arbeidstiden.
Alkoholrelatert fravær er som nevnt tidligere på 2%, men igjen store variasjoner i forhold til bransje og alder. Unge arbeidstakere har høyere alkoholrelatert fravær enn eldre arbeidstakere. En større andel rapporterer om ineffektivitet på jobb på grunn av bakrus på jobb.
En stor andel rapporterer at alkohol bidrar til å styrke arbeidsmiljøet og at de får et bedre forhold til sine kollegaer på grunn av alkoholbruk i jobbsammenheng. De negative konsekvensene er uønsket seksuell oppmerksomhet (6%), blitt utskjelt eller fornærmet (4%) eller blitt fysisk skadet (2%). Rundt 10% føler seg utenfor eller uteblir fra sosiale arrangement fordi det serveres alkohol.
De fleste mener arbeidsplassen bør ha retningslinjer eller tydelige regler for alkoholbruk.
Undersøkelsen ble under presentasjonen kommentert fra AKAN og Actis. Særlig Actis tok selvkritikk fordi de tidligere har operert med andre og for høye tall om alkoholrelatert fravær. Denne undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet bør være tallgrunnlaget for videre diskusjon om alkohol og arbeidslivet slo generalsekretær i Actis Mina Gerhardsen fast.
Selv om tallene for alkoholrelatert fravær er lavere enn tidligere antatt er det ikke bare uproblematisk. Også på området alkohol og arbeidsliv er det viktig å rette innsatsen inn mot risikoutsatte grupper i det forebyggende arbeidet. Se nærmere på grupper av arbeidstakere, for eksempel yngre ansatte, se mer bransjespesifikt - hvilke bransjer som har større aksept for bruk av alkohol i jobbrelaterte sammenhenger.