Kjerkol åpnet møtet og var tydelig på at situasjonen for mennesker med ruslidelser i verden har blitt verre. CND opplever dårlig måloppnåelse på ministererklæringen fra 2019. Konfliktene i verden har ført til en polarisert situasjon, noe som vanskeliggjør midtveisevalueringen av ministererklæringen.

Målet med årets møte, som skal være i mars, er å forhandle fram et nytt dokument som skal være ferdig i 2029. - Det er høy risiko for tilbakeslag for nye mål, sa Kjerkol, men signaliserte tydelig at regjeringen vil prøve å kjempe fram gode forhandlinger om at; dødsstraff må opphøre, stigmatiserende språk må bekjempes og menneskerettigheter ivaretas. 

Årets møte i FNs narkotikakommisjon (CND) er nummer 67 i rekken og foregår i Wien 14.- 22. mars. CND ble opprettet i 1946 og er i dag det styrende organet for United Nations Office on Drugs and Crime - UNODC. 

Administrasjonen i Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) deltok sammen med tretten andre organisasjoner, som alle var invitert til å holde et forberedt innlegg på tre minutter. Menneskerettigheter og likeverdige tjenester var momenter som alle fjorten organisasjoner holdt fram. Ut over det var det stort sprik i innspillene. 

Her er hovedmomenter fra vårt innlegg: 

Rusfeltets hovedorganisasjon er landets største paraply på rusfeltet og representerer hele 155 virksomheter og organisasjoner. 

Vi har holdt oss oppdatert i arbeidet i FNs narkotikakommisjon over mange år. I 2023 fikk vi godkjent vår søknad om rådgivende status i FN, den såkalte ECOSOC statusen som gis NGOs. Vi er glade for at helseministeren fortsetter tradisjonen med å invitere det sivile samfunn inn til dialog om et tema der vi mener Norge bør ha god selvtillit til å påvirke arbeidet i FNs narkotikakommisjon. Vi kan være uenig eller utålmodig i mye innen norsk ruspolitikk, men sammenlignet med andre land er vi langt framme på temaer som skadereduksjon, forebygging og menneskerettigheter.

Vi har selvfølgelig fått med oss at krigen i Ukraina har gjort det diplomatiske arbeidet vanskeligere. Men Norge må fortsatt adressere bekymringen for det som kan oppleves som negativ utvikling på rusfeltet i flere. Moral, politisk ideologi og religiøse undertoner ser ut til å påvirke i større grad enn menneskerettigheter og forskningsbasert kunnskap.

Vi kan jo bare tenke oss hvordan situasjonen er der hvor det er krig og uro som i Ukraina og Gaza, for å nevne de mest omtalte konfliktene. Den sosiale nøden er stor i flere land og vi frykter at arbeidet som hjelpeorganisasjoner og helsearbeidere i landet gjør blant sårbare grupper med avhengighet og psykiske problemer ikke respekteres.

Litt mer spesifikt har vi noen punkter vi håper Norge kan adressere.

  • Fortsatt arbeide for at rusavhengighet forstås som et helseproblem og ikke et kriminalproblem. I 2024 er det fremdeles land som henretter personer for narkotikaforbrytelser. Norge må fortsette å løfte menneskerettigheter, nødvendig og likeverdig helsehjelp, rett til medisiner og fokus på spesielle sårbare grupper. 
  • Narkotikakommisjonen bør se betydningen av kunnskapsbasert tilnærming og de faglige anbefalingene som WHO kommer med, hvilke er tett sammenvevd med FNs bærekraftsmål. Vi vil spesielt peke på mål 3 og 10, med sine underpunkt 3.5, 10.2 og 10.3: 3.5) Styrke forebygging og behandling av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol. 10.2) Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status 10.3) Sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet
  • WHO har en global strategi om hepatitter, der de oppfordrer alle medlemsland til å redusere nye tilfeller av hepatittinfeksjoner. Norge har med sin nasjonale strategi fra 2018, kommet svært langt i dette arbeidet. Disse erfaringene bør vi dele, både med behandling av Hepatitt C og HIV. Vår erfaring med å legge til rette for oppsøkende lavterskeltiltak for å nå ut med helsetjenester og medisiner til flere er viktig.