Ny strategi for å redusere tilbakefall til kriminalitet
Regjeringen publiserte denne uka en ny nasjonal strategi om at innsatte i fengsel må følges tettere opp etter løslatelse. Regjeringen vil gjøre det enklere å få arbeid, utdanningstilbud, bolig, og behandling av rusavhengighet og psykiske lidelser.
Regjeringen vil skape en mer solid overgang fra fengsel til samfunn, gjennom den nylig vedtatte; "Redusert tilbakefall til ny kriminalitet. Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017-2021)". Tiltakene i den 16 siders lange strategien dreier seg primært om å tette glippsoner mellom fengsel og samfunnet ellers, slik at innsatte kan leve et framtidig liv uten å begå ny kriminalitet, skriver regjeringen i en pressemelding.
Mange innsatte strever med rusavhengighet og psykiske lidelser
Under halvparten av innsatte i fengsel har en jobb eller et utdanningstilbud når de løslates. To av tre domfelte i fengsel har rusproblemer, og så mange som ni av ti innsatte har tegn på en personlighetsforstyrrelse eller en psykisk lidelse. Derfor vil regjeringen satse på en ny strategi som legger til rette for å:
- Redusere tilbakefall til ny kriminalitet
- Redusere utenforskap gjennom utdanning og arbeid etter gjennomført straff
- Samordne innsats på og mellom alle nivåer i forvaltningen
[learn_more] Kriminalomsorgen hadde i 2016 om lag 4 100 fengselsplasser. Årlig er det rundt 9 000 nyinnsettelser og løslatelser fra fengslene. Til enhver tid er det ca. 1 000 innsatte i varetekt. Gjennomsnittlig soningstid var 170 dager i 2015. Kriminalomsorgen kan beslutte at ubetinget fengselsstraff i enkelte tilfeller kan gjennomføres helt eller delvis utenfor fengsel. Dette gjelder straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK) etter straffegjennomføringsloven § 16 og straffegjennomføring i institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. En gradvis overgang fra å sone straffen i fengsel til å gjennomføre straffen utenfor fengsel ved for eksempel elektronisk kontroll, kan i seg selv være et viktig tiltak for vellykket tilbakeføring til samfunnet. Friomsorgskontorene gjennomfører elektronisk kontroll. Det vil ved årsskiftet 2017/2018 være en kapasitet på elektronisk kontroll som tilsvarer 500 fengselsplasser. Kriminalomsorgen har også ansvar for å gjennomføre straffereaksjoner som samfunnsstraff, narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) og program mot ruspåvirket kjøring. Disse straffereaksjonene gjennomføres av friomsorgskontorene.[/learn_more]
Tydeligere forpliktelser hos ulike aktører
Strategien viser forpliktelser som ligger hos kriminalomsorgen, arbeids- og velferdsetaten, helseforetakene, fylkeskommunene og kommunene. Et mål er at regelverket skal bli tydeligere knyttet til hvilket ansvar alle tjenesteytende etater har, skriver regjeringen.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Kunnskapsdepartementet (KD) har et felles ansvar for å bidra til å nå de målene som regjeringen har fastsatt i strategien. De skal samordne oppdrag til direktoratene, dele rapporter og resultater og forberede og effektivisere det tverrsektorielle samarbeidet om tilbakeføring etter endt straffegjennomføring.
Atten tiltak på tre ulike innsatsområder
1. Avtaler, regelverk og rutiner som avklarer ansvar og behov for informasjon
- Gjennomgå og ved behov revidere eksisterende avtaler og regelverk, slik at betydningen av helhetlig ansvar og samarbeid om tilbakeføring av domfelte og innsatte kommer tydelig fram
- Gjennomgå regelverk og praksis, slik at det blir større forutsigbarhet om løslatelsestidspunktet og overføringer mellom fengsler, både for forvaltningspartnerne og den innsatte selv
- Videreutvikle og øke bruken av Behovs- og ressurskartlegging i kriminalomsorgen (BRIK), inkludert å hente inn nødvendig samtykke til å dele nødvendig informasjon
- Utarbeide nasjonale rutiner for informasjonsdeling mellom kriminalomsorgen, forvaltningspartnerne og kommunene
- Innføre en varslingsplikt for kriminalomsorgen om tidspunkt for endt straffegjennomføring, endt varetekt og planlagte overføringer mellom fengsler. Varselet skal gå til samarbeidende etater, de involverte kommuner og den innsatte selv
2. Virkemidler for samordning mellom departementer, direktorater, fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner - Etablere et Direktoratsutvalg for tilbakeføring der AVdir, Hdir, Husbanken, KDI og Udir er med. KDI leder utvalget
- Utrede omfanget av «kasteballproblematikk» og vurdere egnede tiltak for å sikre sømløse overganger mellom kommuner i forbindelse med endt straffegjennomføring
- Klargjøre hvem som skal ha ansvaret for at arbeidet med individuell plan (IP) for innsatte igangsettes under straffegjennomføring, og hvilken etat i oppholdskommunen som har ansvaret etter endt straffegjennomføring
- Utrede et incentivsystem mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og kommunene for å kunne gi personer som er innsatt eller domfelt, riktige tjenester til rett tid
- Samarbeide med KS om innretningen av samordningen mellom kriminalomsorgen og kommunene på tilbakeføringsområdet
- Vurdere det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet under straffegjennomføring for personer med rusproblemer eller avhengighet, og om innretningen av dette bør endres
3. Tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, bolig, opplæring, arbeidsrettede- og sosiale tjenester - Utarbeide en strategi for utvikling av digitale tjenester mellom kriminalomsorgen, tjenesteytende etater og innsatte
- AVdir og KDI får som et felles oppdrag å vurdere og eventuelt foreslå tiltak som kan sikre innsatte god tilgang til arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester
- Styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen, arbeids- og velferdsforvaltningen og utdanningsmyndighetene i arbeidsdriften. Formålet skal være å gi bedre forutsetninger for kartlegging, opplæring og arbeidstrening, med sikte på økt overgang til arbeid og opplæring etter endt straffegjennomføring eller varetekt
- Samle tilgjengelig kunnskap om årsakene til at enkelte innsatte står uten bolig etter endt straffegjennomføring og i lys av denne kunnskapsinnhentingen vurdere mer målrettede tiltak.
- Klargjøre hvilke rettigheter til bostøtte som gjelder for personer som gjennomfører straff eller sitter i varetekt.
- Gjennomgå informasjonen som i dag sendes til siktede, innsatte og domfelte for å sikre at krav og rettigheter som gjelder bolig, framkommer tydelig.
- Etablere områdefunksjon innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for helseforetak med ansvar for fengsel
En overordnet strategi
Avslutningsvis understreker strategien at domfelte og innsatte har, med de begrensningene som følger av frihetsberøvelsen, den samme retten til tjenester og de samme forpliktelsene som befolkningen for øvrig. De sektorene som har ansvar for disse tjenestene ellers i samfunnet, har også ansvaret under straffegjennomføring. Strategien beskriver overordnede føringer, og i liten grad konkret hvordan selve innholdet i soningen skal styrkes for at den enkelte skal få tilgang på bedre behandling. Innsatser som rusmestringsenheter, Stifinner-prosjekter, godt fengselsarbeid gjennom organisasjoner som Retretten og WayBack har viktige erfaringer som kunne vært belyst.
Fagrådet håper at implementeringen av tiltakene blir prioritert høyt slik at strategien kan bidra til større muligheter for inkludering og å redusere faren for utenforskap og overdoser.
Last ned hele strategien via regjeringens nettside