Det vil si at ingen mennesker med rusproblemer skal bli vurdert kun på grunnlag av misbruk og avhengighet. De skal møtes som mennesker flest, og med respekt.

I forkant av rusmeldingen utarbeidet Velferdsetaten i Oslo kommune et kunnskapsgrunnlag  som omfattet forebygging, behandling, rehabilitering/ettervern og sentrumsproblematikk. Det var en bred prosess som involverte brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, frivillige- og ideelle organisasjoner, fagforeninger, politi og fengselsvesen, samt fag- og kompetansemiljøer.

Frihet, ansvar og valg
Personer med rusproblemer, som alle andre, skal ha de samme vilkår om frihet, valg og ansvar, står det i meldingen. Lokalt rusarbeid skal i større grad bidra til flere friske leveår for innbyggerne og redusere negative konsekvenser av rusproblemer for den enkelte, familien og for samfunnet.

Byrådet i Oslo vil bygge ruspolitikken på verdier som åpenhet, respekt og medbestemmelse. - En humanistisk og helhetlig forståelse av folk som medmennesker der alle skal ha muligheter til å leve gode liv gjennom personlig vekst og utvikling.

2017: Gjennom kartleggingsverkstøyet BrukerPlan kartla bydelene 3 924 personer som mottok tjenester for rusproblemer. Kun 16 prosent av de kartlagte injiserer rusmidler, hvilket antyder at alkohol- og medikamentproblemene kan være store.
Rusmeldingen

Siden forrige bystyremelding 1/2010 «Rusomsorgen i Oslo kommune", har bydeler og etater utviklet tjenestene sine. Parallelt har staten kommet med både stortingsmelding om rus og opptrappingsplan for rusfeltet, som initierer nye satsinger.

Konsekvensen av den nye rusmeldingen, slik vi leser den, er at flere tjenester legges til bydelene og færre til sentrum. Flere døgnplasser blir lagt ned til fordel for flere ambulante og fleksible tilbud lokalt.

Oslo er byen i Norge med flest tilbud fra ideelle aktører
Rusmeldingen beskriver i liten grad samarbeidet med, og tilbudene fra de ideelle og de frivillige aktørene. Den skisserer at Velferdsetaten disponerer 696 døgnplasser og at 236 av disse plassene er rammeavtaler som er inngått med ideelle og private leverandører (ca 34 %). Videre er det en mer generell beskrivelse av ønsket om mer samarbeid og det faktum at mange lavterskeltiltak for personer med rusproblemer er drevet av frivillig sektor:

"Framover er det ønskelig at flerårlige tilskudd til frivillige og ideelle tiltak i sentrum skal bidra til samarbeid om en felles og helhetlig tiltakskjede for utsatte grupper i hele byen. Slik kan samarbeidet bygge opp under vridningen mot flere desentraliserte tiltak og lettere tilgang til hjelp i bydelene."
Rusmeldingen

Hjelpen skal understøtte folks ressurser og egeninnsats
Rusmeldingen ønsker å fjerne begrepene rusbehandling, rusomsorg og ettervern. I stedet vil de snakke om endrings- og mestringsarbeid. I meldingen står det: "At endring og mestring er et arbeid, henspeiler på at både endring og mestring krever egeninnsats, samt alltid skjer i samarbeid med andre".

Byrådet ønsker å konsentrere ruspolitikken mer rundt folks behov og være bedre koordinert overfor de som står rundt. Byrådet vil at innbyggere og familier som trenger bistand på grunn av rusproblemer skal bli møtt med spørsmålet «hva er viktig for deg?», og at tiltak gis i tråd med svaret. Hjelpen skal dessuten være lett tilgjengelig og ubyråkratisk og understøtte folks ressurser og egeninnsats.

Byrådet ønsker en vridning fra en kriminalitetsorientert og institusjonsbasert tilnærming ved rusproblemer, til helseorientert hjelp med vekt på hjemmebaserte tiltak i lokalmiljøet med aktiviteter, mulighet for arbeid og et meningsfylt liv. Dette skal bidra til mindre særomsorg, mindre stigma og mer livskvalitet.
Høringsutkast rusmeldingen Oslo

En balansegang ved alle typer lidelser er grenseoppgangen for hjelpetiltak
Rusmeldingen inkluderer flere målgrupper og bygger på en grunnleggende positiv holdning til muligheter og økt livskvalitet.

I iveren etter å vektlegge ressurser og egeninnsatsen hos folk kan vi imidlertid miste
- de som ikke ønsker hjelp, av ulike grunner
- de som ikke evner å yte egen innsats, men har betydelige hjelpebehov

Poenget med å fremheve gruppene over er uroen for å miste prioriteringen av systematisk behandling og oppfølging av de som mangler håp - etter eksempelvis traumer, vold og overgrep. Vi mener det er et dilemma å spørre innbyggerne om «hva som er viktig for deg?» og på forhånd ha bestemt seg for å vri hjelpen, - bort fra en institusjonsbasert tilnærming til lokale tilbud i bydelene.

Vi gratulerer byrådet med et grundig arbeid.