Narkotikalovgivningen straffer folk som skader seg selv
Fra 14.- 19. august deltok Fagrådet med stand og fire arrangement på Norges største politiske møteplass, Arendalsuka. 25 timer på stand i gågata førte til mange gode samtaler om rusbehandling, pårørende og rammebetingelser.
De fire ruspolitiske debattene om brukermedvirkning, rusbehandling, hepatitt C og avkriminalisering samlet nær 300 engasjerte deltakere.
Stor oppslutning om alle debattene
Alle debattene trakk fulle hus, men størst oppslutning fikk debatten om avkriminalisering (bildet) der mange måtte snu i døra ettersom lokalet var fylt til randen.
- Vi trenger handling sa leder av Tyrilistiftelsen Ulf Jansen i debatten. - Ikke en lang og treig utredning som ender i alt for lite alt for seint. Sveinung Rotevatn fra Venstre fulgte opp med å understreke at det bare er i narkotikapolitikken at en har klart å vinne fram med argumenter om at det er riktig å straffe folk som skader seg selv! - Det er på tide at vi flytter rusutfordringene fra å være politiets problem til å bli politikernes ansvar, sa Rotevatn.
Vi finner sjelden straff innenfor sosiallovgiviningen med unntak av i narkotikalovgivingen. Moderne straffelovgivning har i teorien lagt til grunn skadefølgeprinsippet: At det kun er handlinger som skader andre eller vesentlige interesser, som skal være straffbare.
Gir vi muligheter til folk med rulleblad?
Ina Roll Spinnangr fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk mente at ruspolitikken legger til rette for at bakmenn utnytter "de desperate". Folk får en kriminell identitet og en bekreftelse på utenforskap. - Vil vi virkelig opprettholde praksis med rulleblad i rusfeltet spurte hun. Ville Obama blitt president og Stoltenberg statsminister og sikkerhetsklarert i NATO med kriminelt rulleblad? - Ville vi gitt dem tillitten og mulighetene?
Tor Levin Hofgaard, president i psykologforeningen, understreket at konsekvensene for folk som "går på byen" er for store med dagens politikk og politiets praksis. Leder av Forbundet Mot Rusgift Knut Reinås understreket at ingen narkotikapolitikk er gratis og at mange andre lovbrudd som vold og overgrep følger rusbruk. Nitti prosent av de som ruser er ikke avhengige - er det da riktig å lage en politikk for ti prosent av stoffbrukerne spurte han. - Hvordan skal vi hjelpe de nitti prosentene, hvis vi lar de ruse seg i fred er vi på ville veier mente Reinås.
Trenger opprustning av helsevesenet
Hofgaard mente at vi trenger en kraftig opprustning av helsevesenet for å møte behovene for helsehjelp. Hvordan skal en få flyttet ressurser fra justis til helse spurte han. Kari Kjønaas Kjos fra FrP mente at å flytte penger ikke er vanskelig, men å skaffe nye penger er mye verre. Hun anslo videre at prosessen kommer til å ta tid og at vi tidligst vi se konkrete resultater mot slutten av neste fire årsperiode.
Rotevatn fulgte opp med å understreke at vi har mye kunnskap på plass, men fortsatt langt igjen å gå. Eksempelvis viste han til at reglene for sprøyterom er meningsløse. Her går utviklingen alt for sakte ut fra hva vi har av kunnskap - brukerrom må på plass, sa han. Ina Roll Spinnangr var enig og mente at vellykket ruspolitikk måler skade framfor bruk. Mange skadereduserende tiltak er stoppet med bakgrunn i frykten for økt bruk. Her må vi tenke annerledes sa hun. Knut Reinås var uenig og pekte på at mange er sårbare og at vi må redusere bruksområdet for å unngå og forebygge skade. -Allmenn preventive virkemidler virker sa han, se bare på oppslutningen rundt promillegrensene.
- Vi må slutte tro at folk blir bedre med bøter
Ulf Jansen fikk det avsluttende ordet i debatten og oppfordret folk til å snu holdningen og synet på avhengighet. - Vi må slutte å tro at folk blir bedre med bøter - at de skikker seg om de blir sett på som forbrytere. - Avhengighet er kronisk fordi det går over tid. Det må vi ta på alvor sa Jansen.
Det kom mange innspill og spørsmål fra deltakerne som Fagrådet og panelets debattanter vil ta med seg videre i arbeidet. Ikke minst dilemmaene knyttet til å regulere A og B preparater og de ofte kunstige skillene mellom legale medisiner og narkotika.