Når vil vi se effekt av Overdosestrategien?
Folkehelseinstituttet har publisert tallene for alkohol og narkotikarelaterte dødsfall i 2014.
Antall overdoser var i 2014 det høyeste siden 2009 og nedgangen fra 2009 til 2013 har dermed stoppet opp. I perioden 2002 til 2014 varierte dødstallene rundt et relativt stabilt gjennomsnitt på 264 dødsfall per år. Målt i forhold til folketallet ses heller ingen nedgang i narkotikautløst dødelighet de siste år skriver Folkehelseinstituttet på sin nettside. 266 narkotikautløste dødsfall ble registrert blant bosatte i Norge i 2014. Andelen kvinner holder seg stabilt på 24 prosent. I tillegg ble 320 alkoholutløste dødsfall registrert. Fra 1996 til 2014 har antall alkoholutløste dødsfall falt med 28 prosent, men det har vært perioder med stagnasjon og økning og stor variasjon de siste fire årene. Målt i forhold til folketallet, som jo har økt kraftig fra midten av 90-tallet til i dag, ses en markant nedgang i alkoholutløst dødelighet.
Til sammen utgjør dette nesten 600 rusutløste dødsfall i 2014! For hvert dødsfall berøres familie og nettverk og i tillegg skjer det et høyt antall overdoser som ikke er fatale, men svært skadelige for den det gjelder.
Bergensklinikkene publiserte tall fra Bergen denne uken som konkretiserer de dystre tallene fra Folkehelseinstituttet. 38 mennesker døde av overdose i Bergen i 2014. 2011 var det mest dystre året med 40 døde, mens 2012 og 2013 hadde noen færre. "Så lenge ikke bolig- og helsesituasjonen blir løst for de mest utsatte i denne gruppen, vil vi fortsatt ha en høy dødelighet", sier administrerende direktør i Bergensklinikkene, Erling Pedersen, på Bergensklinikkene sin nettside. Pedersen karakteriserer tallene som dramatiske.
I statsbudsjettet for 2013 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide og igangsette en nasjonal overdosestrategi (2014-2017). I tråd med strategien har Helsedirektoratet satt i gang tiltak i samarbeid med en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Helsedirektoratet legger vekt på at strategien skal føre til varige endringer i tiltaksapparatet hvor målet er å forebygge overdoser og overdosedødsfall i Norge. Målet er en årlig nedgang i antall narkotikadødsfall med en langsiktig nullvisjon.
I planens første år har ikke strategien hatt effekt i forhold til målet om en reduksjon av antall overdosedødsfall. Er tiltakene i planen i samsvar med de utfordringene de er satt til å løse? Har tiltakene i planen tilstrekkelig kraft i forhold til det å hindre dødsfall?
Fagrådets medlemsvirksomheter representerer stor bredde i diskusjonen rundt ulike typer lavterskeltiltak. LAR, lavterskel utdeling av substitusjonsmedisin og sprøyterom er eksempler på tiltak som har skapt mye debatt. Debatten er ofte en blanding av forskning, erfaring og følelser. Sprøyterommet i Oslo har imidlertid allerede eksistert i 10 år og uansett holdning til tilbudet undrer Fagrådet seg over hvordan politiske framfor faglige argumenter, også her legger føringer for tilbudet.
Ett av tiltakene i Overdosestrategien er SWITCH kampanjen som handler om å endre brukerkulturen. SWITCH-kampanjen innebærer at de motiverer brukere til å gå over fra injisering til røyking av heroin. (Flere byer i Norge har SWITCH-kampanjer i samarbeid med brukerorganisasjonene). Røyking av heroin reduseres overdosefaren, man unngår infeksjoner, abscesser, blodpropp og andre helsemessige risikoer ved injisering. brukerkulturen fra injeksjon til røyking av heroin. En overgang fra sprøytebruk til røyking av heroin er på lengre sikt det mest effektive for å få ned antall overdosedødsfall skriver Helsedirektoratet på sin nettside.
I Oslo har sprøyterommet lagt til rette for et røykerom med spesialbygd avtrekk for røyk, men det fungerer i dag som telefonrom fordi Helse- og omsorgsdepartementet ikke tillater røyking av heroin. Hva er bakgrunnen for at ett av de mest sentrale tiltakene i Overdosestrategien ikke gjenspeiles i konkret handling? Helsedirektoratet kjører kostbare kampanjer og anbefaler brukere å røyke heroinet med godt faglig belegg, men kan ikke tilby dem et egnet sted. Hvor sterk skal en politisk styring være i en slik sammenheng? Er ja til sprøytebruk, men nei til røyking en form for logisk brist her, eller er dette kun et resultat av politisk spill?
Andre land legger i tillegg vekt på argumenter om at de viktigste tiltakene knyttet til overdoseforebygging burde være uavhengig av hvilket rusmiddel man bruker. Skal man bekjempe overdoser må tilgangen på rent brukerutstyr, best mulig injeksjonspraksis og trygge omgivelser med akutt tilgang på helsepersonell, uavhengig av type rusmiddel, være god.
Noen mener sprøyterom og lavterskel tiltak bidrar til å opprettholde en avhengighet, mens de aller fleste mener sprøyterommet slik det fungerer i dag ikke er en motsetning til det etablerte hjelpeapparatet. Men heller et livreddende supplement for flere pasienter, og en viktig arena for både kontaktetablering og videreformidling.
Tallene fra Folkehelseinstituttet vil kanskje bidra til større og mer samlet politisk innsats? Rusfeltet ser hvordan politisk innblanding kan styrke fagfeltet, men også hvordan politiske avgjørelser kan skape mismatch mellom innsatsene.