Musikkterapifaget bidrar med ny kunnskap for mer brukerorienterte tjenester og et romsligere samfunn, og er anbefalt i hele tre ulike retningslinjer i rus- og psykisk helsefeltet. Denne uka deltok Fagrådets sekretariat, ved Torhild Kielland (bildet, med professor ved UiB Brynjulf Stige) på Polyfon-konferansen i Bergen.

Polyfon, som er en kunnskapsklynge og et samarbeid mellom 17 store aktører i Bergen, ønsker å sikre en mer likeverdig og rettferdig tilgang til musikkterapi som et forskningsbasert og anbefalt tjenestetilbud.

Ønsker en nasjonal kunnskapsklynge?
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) åpnet konferansen med å understreke at implementeringen av musikkterapi går for sakte. -Vi på Stortinget begynner å bli utålmodige, sa hun. -Samarbeidet i Polyfon er viktig, dette ønsker jeg nasjonalt. Hun understreket at det er et stort potensiale for musikkterapi både i 1. og 2. linjetjenesten. Hun vil fortsette å løfte musikkterapi politisk, lovte hun, og oppfordret alle i salen til det samme.

Musikkterapi i rusfeltet: Hvor står vi sammen?
På konferansen ledet Torhild Kielland en samtale mellom Rønnaug Frøiland, etatsdirektør for psykisk helse og rustjenester i Bergen Kommune og Else-Marie Løberg, avdelingsdirektør for rusmedisin, Helse Bergen. Samtalen ble en ivrig utveksling av mål og muligheter, og ikke minst ønsket om å implementere anbefalingene i retningslinjene.

Betydningen av samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste er avgjørende og Bergen er allerede i gang med en "utlånsordning" av musikkterapeut fra Helse Bergen til enkelte MO-sentre, til de selv får musikkterapeut på plass. Målet er flere stillinger både på kommunalt og på spesialisthelsetjenestenivå i løpet av en femårsperiode, var de begge enige om. -Får Fredrikstad kommune til tre hele stillinger i sin rus- og psykisk helsetjeneste, må da Bergen minst få til det samme, sa Rønnaug Frøiland til stor applaus fra konferansens 150 deltakere.

Hva forteller brukererfaringer om musikkterapi?
I alt fire rapporter om brukererfaringer er publisert, to er under produksjon og ytterligere én er planlagt i 2019.

Brukerne forteller i rapportene om at musikk bidrar til:

  • bedret psykisk helse
  • økt motivasjon og håp
  • bedret selvfølelse
  • styrket identitet
  • større fokus på ressurser
  • recovery

Musikkterapi handler ofte om å lytte til musikk, dele musikk, eller spille/synge sammen i kor eller band. Mange har fortalt intervjuerne at de opplever positive forpliktelser knyttet til de sosiale felleskapene de deltar i og at dette forebygger og reduserer isolasjon og bidrar til tilhørighet.

Rapportene ble presentert på konferansen sammen med en rekke andre spennende forskningsprosjekter og praksiserfaringer. Se book of abstracts her.