Luke 22 i årets julekalender er Tyrili. Tyrili er en ideell stiftelse som tilbyr behandling av voksne med alvorlig rusavhengighet. Stiftelsen ble grunnlagt høsten 1980, da sju voksne og seks ungdommer flyttet inn på Tyrilitunet i Mesnali og dannet levefellesskapet som de kalte Tyrilikollektivet. 

Siden julekalendere bare inneholder 24 luker, har vi gjort et utvalg som skal representere både by og land i Norge, i tillegg til å representere mangfoldet blant våre medlemmer. Vi har stilt virksomhetene fire spørsmål som vi håper både kan inspirere og engasjere.

 

Tyrili:

Hva bør andre i rusfeltet vite om dere?

 

At vi egentlig skulle feire 40-årsjubileum i 2020, men ble forhindret av pandemien. Gjennom fire tiår har vi hatt en pragmatisk tilnærming, og forandret og utviklet oss mye; fra et lite kollektiv i Mesnali som tilbød et flerårig, pedagogisk opplegg for barnevernsungdommer plassert med tvang, til dagens frivillige døgnbehandling for voksne, som del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Vi er en ideell stiftelse, og i dag Norges største aktør innen langtids døgnbehandling, med avtaler med Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst og Helse Vest.

Mye er forandret, men mange ting er også likt: vi vektlegger fortsatt tiden og relasjonene i behandling, og verdiene våre er uforandret siden begynnelsen av 90-tallet: fellesskap, likeverd, solidaritet og ærlighet. Eneste unntak er den opprinnelige verdien kulturkamp, som etter hvert har blitt forandret til toleranse, og senere én gang til, til dagens ord: respekt.

Hva er dere mest fornøyd med å ha fått til i 2022?

Dette året ble rart og på mange måter trist for oss. Vi mistet 20 plasser på Tyrilihaugen og 7 plasser på Frankmotunet, og tok i januar den tunge beslutningen om å avvikle Frankmotunet på bakgrunn av dette. Vedtaket møtte sterk motstand, ble reversert i løpet av våren og sendte oss ut i en økonomisk krise som tvang oss til å isteden legge ned Tyrilihaugen nå i høst. Selv om alle medarbeidere beholder jobben i Tyrili, er det ingen tvil om at situasjonen har vært og er krevende for mange.

Samtidig har det skjedd veldig gledelige ting, og det vi er mest fornøyde med i 2022, er nok de to nye enhetene våre i Molde og Stavanger. Tyrilisenteret i Molde åpnet i sommer, som resultat av en tildeling fra Helse Midt-Norge tidligere i år, mens Tyrilisenteret i Stavanger blir en realitet i 2023, etter tildeling fra Helse Vest i sommer. Nylig gjorde Sør-Rogaland tingrett den rettslige avklaringen som skulle til for å undertegne avtalen med oss, så nå kan vi endelig gi gass. Vi er fornøyde med å ha ansatt en svært kompetent medarbeidergruppe i Molde, og i Stavanger klarte vi å gjøre avtale med en masse flinke folk, som vi endelig har kunnet ansette.

2023 står for døren – hvilke prioriteringer har dere for det kommende året?

2023 blir året for fellesskap og fagutvikling for oss. Vi skal samle stiftelsen rundt en faglig plattform, videreutvikle behandlingsinnholdet vårt og sammen jobbe fram nye metoder.

2023 blir også et år for fornyelse: Vi skal etablere Tyrilisenteret i Stavanger, som åpner i løpet av våren, og jobbe med forberedelser til den kommende anbudskonkurranse som vår største oppdragsgiver, Helse Sør-Øst, nettopp har varslet. I Molde vil vi endelig stikke spaden i jorda og starte byggingen av det permanente bygget til byens nye tyrilisenter, som åpnet i sommer.

Og så håper vi at verden blir et fredeligere sted med mer samhold enn i året vi snart legger bak oss. Det trenger vi, alle sammen.

2023 blir reformenes år i rusfeltet, sier regjeringen – hvis dere var kongen av rusfeltet, hva ville dere tatt tak i aller først?

Når en plutselig får en ny rolle, er det ofte lurt å støtte seg til andre med mer erfaring, så en ikke blir stormannsgal. Vi ville derfor plinget på glasset, rensket stemmen og stjålet som tyver fra kong Harald (*kremt*): 

«Rusfeltet består av jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Det består av folk som tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Unge og gamle, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Noen som liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen.»

Det vi vil fram til, er at det er mange ulike grupper som trenger våre tjenester, samtidig som vi vet at noen av disse gruppene ikke benytter seg av dem i så stor grad som vi skulle ønske. Eksempler på dette er at kvinneandelen i døgnbehandling er lav, og at mennesker med bakgrunn fra en del minoritetskulturer kan være vanskelige å nå. Vi ville invitert feltet til et rådslag om hva vi sammen kunne gjøre for å lykkes bedre på dette området.

I tillegg ville vi sørget for at kapasiteten innen døgnbehandling ble opprettholdt, og satset enda mer på ambulant behandling.

Vi ville befale mindre kontroll, telling og rapportering, og mer tillit og tid til pasientnært arbeid. En avbyråkratisering i helsevesenet!

Og vi ville satset tid og ressurser på å utvikle et fungerende tilbud til ungdom og unge voksne: TSB Ung.