LAR: Behov for nasjonal styring og kontroll - til pasientenes beste?
LAR har i løpet av de siste årene blitt fullt overtatt av og integrert i helseforetakene.
Helseforetakene har som en av sine viktigste oppgaver å sikre at brukere av helsetjenestene skal få et likeverdig tilbud uansett hvor du bor. Utviklingen av LAR systemet viser imidlertid tildels store regionale- og fylkesmessige ulikheter og ikke minst med forskjellige resultater, slik det fremkommer i de årlige LAR-rapportene fra Seraf UiO.
Med over 7000 personer i Legemiddelassistert Rehabilitering i dag er LAR-systemet blitt det mest omfattende rehabiliteringssystemet i norsk ruspolitikk. Veksten har vært enorm og langt utover det som var forutsett fra den nasjonale starten i 1998 da fylkeskommunene stipulerte det samlede behovet til 750 og Sosialdepartementet tenkte at kun 350 pasienter ville ha behov for metadonbehandling og senere LAR.
Det er hevet over tvil at LAR har vært et viktig bidrag til rusbehandlingen og hjulpet veldig mange tilbake til en ordnet livsform. Selv om mange tradisjonelle behandlingssystemer lenge ikke var villig til å se på LAR-behandlingen som en likeverdig og akseptert behandlingsform er den i dag absolutt kommet for å bli som en del av ruspolitikken og rusbehandlingen. LAR behandlingen er et trepartsamarbeid og det var samhandling lenge før Samhandlingsreformen ble lansert. Utviklingen har imidlertid redusert samhandlingen og i større grad blitt et spørsmål om avgrensning av oppgaver og overføre kostnader.
På Fagrådets Nasjonale Ruspolitiske seminar i Oslo 6. mai ble dette tydeliggjort gjennom professor Helge Waal sitt innlegg om LAR inn i fremtiden. Men i tillegg til suksessen og resultater pekte Waal også på flere klare utfordringer og bekymringer i dagens LAR-system. Ikke minst var han opptatt av og tydeliggjorde behovet for en samlet gjennomgang, og en kanskje så mye som en kraftig revisjon i styring av det nasjonale LAR-systemet? Waal hevder at selv om LAR er fullt integrert i helseforetakene er det i mange helseforetak ikke klargjort hvilken rolle dette skal ha
Helge Waal sine bekymringer blir også dagsaktuelle når det dagen etter Fagrådets Nasjonale Ruspolitiske seminar blir offentlig at antall overdosedødsfall av metadonbruk bla. er doblet de siste to år i det som, av byrådslederen fra Bergen Stolt Nielsen, ble benevnt som ”heroin-byen Bergen” under paneldebatten på Ruspolitisk seminar. Og bekymringen blir styrket når denne økningen i metadondødsfall ikke er blitt fanget opp av LAR-systemet; enn si har vært med på å justere kursen?
Det er 17 år siden LAR ble nasjonalt tilbud i Norge og 10 år siden Rusreformen med etableringen av TSB som LAR nå er en del av. Det nødvendige veivalget inn i fremtiden for LAR som den største behandlingsformen blir avgjørende for mer enn bare LAR-systemet. Og ikke minst avgjørende for hvilke pasienter som skal møtes med hvilke behandlings- og rehabiliteringstiltak i norsk ruspolitikk.
Gransker dobling av metadondødsfall: les her