Kommunene øker innsatsen på rusfeltet
De tre siste årene har Sintef utarbeidet en rapport om kommunal innsats innenfor rus og psykisk helse. Kommunene rapporter på sin ressursbruk, men svarer også på en del tilleggsspørsmål.
Kommunene rapporterer på rus og psykisk helse samlet, slik at det er vanskelig å si noe om kommunalt rusarbeid alene. Kommunene melder om økning i ressursbruk og en betydelig økning i antall årsverk. Det er imidlertid stor variasjon i tilbudene i ulike kommuner.
Mange kommuner opplever at spesialisthelsetjenesten ikke behandler de sykeste voksne og at barn/ungdom får utredning/diagnoser gjennom BUP, men lite oppfølging/behandlingstilbud etter dette.
Rapporten peker også på et viktig punkt som særlig lokalpolitikere bør merke seg; rus og psykisk helse er et relativt lite ansvarsområde sammenlignet med andre områder og får dermed "smådriftsulemper". Det koster rett og slett litt mer å gi tilbud til denne gruppen.
Solid økning i antall årsverk
Antall årsverk innen rus og psykisk helse knyttet til voksne har økt med 4,3 % eller nøyaktig 471 årsverk. Antall årsverk som arbeider innenfor rus og psykisk helse for barn har økt med 7,9 %. Våren 2016 rapporterte kommunene at 14 633 årsverk i kommunene arbeider innenfor rus og psykisk helse feltet. Det er en økning på nesten 700 årsverk på ett år. Økningen i antall årsverk sier imidlertid ingenting om innhold og kvalitet i tjenestene. Men det er verdt å merke seg at de aller fleste ansatte har høyskoleutdanning og mange har videreutdanning innenfor rus og psykisk helse. Det gjelder spesielt de som arbeider med voksne.
Hvor bruker kommunene årsverkene?
Totalt brukes det 11 534 årsverk innenfor rus og psykisk helse for voksne i kommunene. De er fordelt på fire hovedområder:
- 40 % i boliger med fast bemanning
- 25 % i behandling
- 21 % i hjemmetjenester/ambulante tjenester
- 14 % i arbeid og aktivitetstjenester
Mange kommuner kjenner ikke til opptrappingsplanen!
Noe urovekkende er det at 16 kommuner IKKE kjenner til at det foreligger en opptrappingsplan for rusfeltet.
Ytterligere 49 kommuner kjenner IKKE til at kommunene har fått tilført økte ressurser til å forbedre det kommunale rusarbeidet.
Fire av ti kommuner melder at opptrappingsplanen har medført at de har fått flere årsverk. En av ti kommuner rapporterer at de har fått flere boliger eller botilbud til målgruppen. Det er gitt føringer i opptrappingsplanen på at 500 millioner av de 2,4 milliardene skal brukes til bolig.
Sju av av ti kommuner har kartlagt russituasjonen i sin kommune hvor de fleste har brukt Brukerplan.
Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
Kommunene melder om at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten fungerer godt for de fleste. Ansvarsfordelingen oppleves i all hovedsak som god. Mange kommuner melder imidlertid en bekymring for at spesialisthelsetjenesten ikke behandler de sykeste voksne og at barn/unge får tilbud om utredning/diagnostisering gjennom BUP, men får lite tilbud ut over dette.
Mange kommuner mener for mange pasienter skrives ut av spesialisthelsetjenesten for raskt og før det finnes et godt kommunalt tilbud. Flere kommuner melder at de kjøper heldøgns bo- og behandlingsplasser fra ideelle og kommersielle aktører. Fra 2016 til 2017 meldes det om en økning i antall som kjøper plasser hos kommersielle aktører fra 4% til 11%. Det er grunn til å tro at det handler om om to årsaker;
- Kommunene opplever at brukeren ikke får tilstrekkelig behandling innen spesialisthelsetjenesten
- Kommunen har foreløpig ikke selv kapasitet til å gi nødvendig oppfølging
Hva kan vi konkludere med?
Det må være lov å si at samlet blir tilbudet til personer med rus og psykisk helseproblemer bedre år for år. Men det er for store variasjoner fra kommune til kommune. Det er fremdeles et stort potensiale til forbedring. Mange kommuner bruker ikke de pengene som bevilges gjennom opptrappingsplanen til å bedre tilbudet til målgruppen. Utfordringene er de samme som tidligere hvor botilbud og arbeid/aktivitet har de største manglene.