– Jeg var et offer, nå er jeg en survivor
Sammen har de skrevet årets kanskje viktigste bok «Slipp meg fri».
Fagrådet, ved rådgiver Torhild Kielland, var tilstede på lanseringen.
Angelicas historie med stortingsrepresentant Kari K. Kjos som sin «englemamma», i voksen alder, ble fortalt på TV2s «Mitt lille land» tidligere denne uken.
«Slipp meg fri» handler om den terapeutiske reisen og prosessen Angelica Kjos og Atle Austad samarbeidet om gjennom flere år. En prosess fra å være alvorlige traumatisert etter en barndom og oppvekst med brutalitet, seksuelle overgrep, vold og rusmisbruk, – til en ny tilværelse fylt av håp og muligheter.
Den handler om hvordan Angelica startet prosessen med å ha null tillit til psykologen – som hun snart uansett forventet, ville forgripe seg på henne eller i beste fall formidle at det ikke var håp for henne – at hun var for syk, for traumatisert. Hun hadde møtt mange hjelpere som hadde gitt opp.
Men Atle var annerledes, hadde tid. Han la merke til hvordan hun ikke forstod egne følelser og eget kroppsspråk. At alle traumene gjorde at følelsene hadde mistet mening og blitt ugyldige. At hun strevde med flashbacks om overgrepene, var redd for å sove og at det å leve her og nå ikke var til å bære.
Som psykolog ble han marinert i Angelicas avvisning og utrygghet, men var villig til å bære det. Sammen fikk de til «en dans og en speiling» som Angelica oppsummerte; – Jeg hadde skrudd av kroppen – men etterhvert la jeg merke til at Atle ble kvalm og reagerte sterkt på det jeg fortalte at jeg hadde opplevd som lita jente. Han fortalte meg om sine følelser. Jeg hadde jo overlevd – han ble kvalm bare av å høre om det. Da forstod jeg at jeg bare hadde reagert normalt.
Jeg har ikke behov for at folk syns synd på meg. Jeg var et offer, nå er jeg en survivor!
– Atle ble et speil der jeg så meg selv, fant det jeg hadde gjemt bort. Jeg lærte å se hvem jeg er gjennom speilet og finne den personen jeg var ment til å bli.
Når det gikk an å hjelpe deg med din historie går det an å hjelpe alle, sa Atle Austad til Angelica.
De var begge enige om at når folk har mistet håpet og troen på livet er det avgjørende viktig at andre er håpsbærere.