Integrert behandling - en illusjon?
Integrert behandling ble anbefalt allerede i ROP-retningslinjene i 2011. "Behandlingen av ROP-lidelser skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan, fortrinnsvis forankret i individuell plan", heter det.
− Vi ser en ekstrem mangel på ønske, og kunnskap, om å kartlegge rusmiddelbruk. I psykisk helsevern vil vi ha så enkle diagnoser og så lite støy som mulig. Det er synd at vi må piske fagfolk til å gjøre noe de skal gjøre for å hjelpe pasienten, sa Lars Lien, leder av nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) da han deltok på Helsetilsynets konferanse om spesialisthelsetjenester til ROP-pasienter sist uke.
FACT og ACT-team må videreutvikles
Helsetilsynet har gjennom tilsyn funnet at integrert behandling i svært liten grad skjer. Det er få og ufullstendige behandlingsplaner og det er ikke en enhetlig praksis for samarbeid mellom psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
I beste fall får folk tilbud om sekvensiell behandling eller parallell behandling, sa Lars Lien.
Integrert behandling viser til en behandlingstradisjon som favner alle tiltak og prosesser hvor behandlingsintervensjoner for personer med ROP-lidelser kombineres innen samme behandlingsrelasjon eller -sted.
Flere studier om rusbehandling har demonstrert at integrerte tiltak for ulike ROP- lidelser har bedre effekt hvis behandlingstiltakene administreres på samme sted enn av ulike behandlere på ulike steder.
Etablering av Flexible Assertive Community Treatment (FACT) og ACT-team kan bidra til å løse mange av utfordringene som tilsynene avdekket. Teamene kan ha base både på sykehusene og i kommunene og skal gjennomføre grundig kartlegging og tilby integrerte tjenester. Dagens organisering av tjenestene fungerer ikke optimalt, og nytenkning er nødvendig, sa Lien på helsetilsynets konferanse.
Blant annet har pårørende gitt tilbakemeldinger om at inklusjonskriteriene er for smale og mange flere med sammensatte lidelser kan profittere på denne type tverrfaglig tilnærming.
Sykehuset innlandet er nytenkende og har i Gjøvik-regionen valgt å ansette to musikkterapeuter i fulle stillinger for å prøve ut musikkterapi i FACT. Dette gjør også bydel Gamle Oslo og tre av FACT-temaene i Bergen. Nå som musikkterapi er anbefalt i retningslinjene for både psykose og rusavhengighet, kan ACT- og FACT-team være en naturlig arena å tilby musikkterapi.
Når det gjelder kartlegging finnes nyttige kartleggingsverktøy og gap-analyser som enkelt kan tas i bruk. Gap-analyser er et ledelseverktøy for å avdekke hvor gapene i tjenestetilbudet er. For å drive effektivt forbedringsarbeid, må en først vite hvor egen praksis avviker fra kunnskapsbaserte anbefalinger.
I tillegg finnes skjema for å kartlegge status til bruk i de ulike pakkeforløpene innen psykisk helse.
En illusjon å ha kunnskap "om alt"?
At traumer og rus hører sammen, er ingen nyhet. I hjelpeapparatet har vi i dag et stort behov for kompetanse i arbeid med rusavhengige som strever med senvirkninger etter vold, overgrep, omsorgssvikt og skader etter krig og flukt.
Rekken av kunnskapsområder er lang, og argumentene mot integrert behandling kan være lette å finne. Men behandlingen av ROP-lidelser skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan, fortrinnsvis forankret i individuell plan. Tverrfaglige team har fått fotfeste mange steder, men fortsatt er det ofte en praksis med "mine og dine" pasienter. Nytenkning på hvordan tverrfaglige team kan følge pasienter uansett hvor de er i sin recovery-prosess er viktig framover.