Hvilket fundament bygger pakkeforløpene på? Forutsetter myndighetene at grunnmuren med god koordinering i kommunene er på plass gjennom lovkrav gitt i 2012? Virkeligheten forteller en annen historie og er kanskje med på å forklare forvirringen rundt pakkeforløp.

Hva er målet med pakkeforløp?
Pakkeforløp skal sikre at pasientene får raskere utredning og behandling.

Pakkeforløpene innfører stoppunkter og forløpstider. Utredning skal eksempelvis gjennomføres innen seks uker og det skal ikke være opphold mellom avrusning og rusbehandling.

Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje, når og hvem som har ansvar. Pakkeforløp beskriver de sårbare overgangene og rammer for samarbeid og er et system for bedre logistikk, kvalitetssikring og å sikre rett behandling til rett tid.

Pakkeforløp og lovverk - hånd i hånd?
Pakkeforløp forutsetter at samhandling og koordinering er på plass i kommunene og at spesialisthelsetjenesten enkelt kan koble seg på dette. Slik er ikke virkeligheten. Over halvparten av norske kommuner har under 5000 innbyggere og er sårbare i forhold til å klare å implementere mengden av retningslinjer, veiledere og lovkrav. Funn fra tilsyn underbygger dette.

Helsetilsynet har gjennom landsomfattende tilsyn med kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten vist at tjenestene ikke samarbeider godt nok om brukere som har behov for bistand fra flere tjenester. De viser til flere lovbrudd funnet i over halvparten av de kommunale tilsynene så langt:

  • Individuell plan er for lite brukt og det er store uklarheter knyttet til koordinatorfunksjon
  • Pasientene får ikke forsvarlig oppfølging av rus -, psykiske - og somatiske lidelser. Det er mangel på systematisk kartlegging, på kompetanse og journalføringen er fragmentert
  • Det gis ikke god nok bistand til å mestre å bo i egen bolig

Funn fra tilsyn med spesialisthelsetjenesten viser at selv seks år etter at ROP-retningslinjen kom, er det fortsatt store utfordringer med å tilby helhetlige og samordnede behandlingstilbud til målgruppen. Tjenestene avdekker for smalt for somatiske lidelser og ROP-lidelser - og følger i for liten grad opp det de avdekker.

Helsetilsynets funn forteller at prosedyrer og rutiner implementeres i alt for liten grad i rus- og psykisk helsefeltet, både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Med andre ord må ledere på banen og gjøre gode grep slik at vi når målet med pakkeforløpene -  å sikre pasientene raskere utredning og behandling.

Pakkeforløpene beskriver ny koordinatorfunksjon i TSB
Pakkeforløpene beskriver at hver pasient får sin egen koordinator i TSB, som skal være kontaktperson for både pårørende og pasienter. Kontaktpersonen skal sørge for kontinuitet i behandlingsforløpet og at en unngår unødvendig venting.

Det følger ingen ekstra penger med pakkeforløpene og mange har problematisert hvordan dette skal løses. Fagrådet har ikke oppfattet at de regionale helseforetakene har en felles løsning på dette.

Målet er at koordinatorfunksjonen i TSB skal supplere og samarbeide med kommunens koordinator.

Pakkeforløpene beskriver koordinatorfunksjonen for TSB og anbefaler også løsninger for koordinatoransvaret til kommunene. I kommunen er koordinatorfunksjonen allerede lovpålagt gjennom Helse- og omsorgstjenesteloven.

Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer koordinatorfunksjonen i kommunene
Kapittel 7 i helse- og omsorgstjenesteloven omtaler kommunens plikt til å utarbeide individuell plan
for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte, står det i § 7-1.

§ 7-2 beskriver hvordan kommunene skal tilby koordinator til pasientene og hvordan koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Videre beskriver § 7-3 kommunens plikt til å ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter §§ 7-1 og 7-2.

For de fleste kommuner vil det være mest hensiktsmessig å legge koordineringen av pasienter i pakkeforløp inn i tjenestene som allerede er lovpålagt og satt i system. En utfordring er imidlertid at mange mangler systematikk på dette og at for få pasienter får tilbud om individuell plan og om koordinator - selv om de oppfyller vilkårene i loven.

Fortell oss hvor skoen trykker!
Er funnene fra Helsetilsynet én av årsakene til at pakkeforløpene møter motvind? Er koordineringen i kommunene så lite innarbeidet at det skaper full forvirring når enda en koordinatorfunksjon blir beskrevet? Og er den tradisjonelle inndelingen i rus - og psykisk helse fortsatt så sterk i spesialisthelsetjenesten at fleksibiliteten rammes? Få steder deler på kompetanseressurser mellom avdelinger - og følgelig får ikke pasientene den hjelpen de trenger?

Helsetilsynet ferdigstiller sine tilsyn våren 2019. Vi følger med og ber både kommuner og spesialisthelsetjeneste fortelle oss hvor skoen trykker. 

Les mer:
Pakkeforløp for psykisk helse og rus som er ferdigstilt/publisert:

Forløpene bygger på nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.

Kommuner kan henvise pasienter til pakkeforløpene fra 1. januar 2019

Ytterligere tre tilstandsspesifikke forløp for psykose, tvangslidelser og spiseforstyrrelser publiseres innen 15. desember. Pakkeforløp for gravide som bruker/har brukt alkohol, vanedannende legemidler og/eller illegale rusmidler kommer noe senere.