Totalt ble 4 145 (46%) pasienter som fikk poliklinisk behandling denne perioden kartlagt. Det tilsvarer ca 15% av alle som fikk poliklinisk behandling i 2013. Psykisk helsevern har hatt slik kartlegging siden 1989, mens 2013 var den første kartleggingen i TSB. Kartleggingen skjedde både i offentlige og private institusjoner. Det er behandler som har fylt ut skjemaet, men i halvparten av tilfellene har pasienten medvirket i utfyllingen.

70% av pasientene fikk behandling i en offentlig poliklinikk mens 30% fikk behandling i en privat poliklinikk. Det kan se ut som det er noen forskjeller i hvem som får behandling i offentlige poliklinikker contra dem som får behandling i private klinikker. Andelen kvinner og menn var lik, men de som fikk behandling i offentlige poliklinikker var vesentlige yngre (median alder 34) enn dem som fikk behandling i private poliklinikker (44 år). Andelen som hadde inntekt av eget arbeid var høyere i privat poliklinikker (35%) enn i offentlig (21%).

Personer med grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning har de høyeste brukerratene av poliklinisk behandling i TSB. En større andel av pasientene som får behandling av private er skilt eller separert, mens pasientene i offentlige klinikker i større grad er ugift/enslig.

De fleste pasientene har alkohol som hovedrusmiddel, fulgt av cannabis og amfetamin. Dernest følger benzodiazepiner som ikke er foreskrevet av lege, og dette er hyppigere brukt som nest mest brukte og tredje mest brukte enn som hovedrusmiddel.

Det er fastlegen som oftest henviser til poliklinisk behandling i TSB (59%. Kun 10% av henvisningene kommer fra NAV (sosialtjeneste), mens seks prosent er henvist fra psykiatrisk poliklinikk. Like mange er henvist fra en offentlig døgnavdeling i TSB, mens tre prosent er henvist fra en privat TSB døgnavdeling. Fire prosent er henvist fra ruspoliklinikk/rusteam.

Sverre Nesvåg sa under sitt innlegg på Nasjonal Fagkonferanse i Trondheim at Brukerkartleggingen gir bekymring for at kommunene ikke får tak i dem alkoholproblem. Kan svaret ligge her? Der kommunene har gjennomført brukerkartlegging har i liten fastlegene deltatt. Det er grunn til å tro at andelen med alkoholrelaterte problemer ville vært mye høyere hvis fastlegene  også deltok i Brukerkartleggingen i kommunene. Vi ser også at de fleste som får poliklinisk hjelp har alkohol som hovedrusmiddel.

Pasientene mottar i gjennomsnitt en konsultasjon i uka (for noen, ca hver femte, betyr det telefonisk kontakt) og de fleste har gått i poliklinisk behandling lenge. Samarbeidet rundt polikliniske pasienter i TSB er godt for de fleste pasientene. De fleste har stått på venteliste før de ble innkalt. Rapporten peker på at 18% av dem som går til poliklinisk behandling burde hatt døgninnleggelse. Imidlertid i halvparten av disse sakene er pasientene uenig og mener selv de ikke har behov for innleggelse.

Rapporten sier videre at en stor del får kommunalt tilbud og at det er et stort behov for særlig boliger og arbeids og aktivitetstilbud. Årsaken til at det ikke gis er manglende kapasitet i kommunene og at pasientene ikke ønsker det. Selv om en stor andel av pasientene i følge behandler har behov for tjenester, både døgnbehandling i TSB og ulike kommunale tjenester, er det svært mange av pasientene som ikke ønsker tilbud. For at færre personer med rusmiddelrelaterte lidelser skal ha udekkede behov for tjenester, må tjenestene tilpasses bedre pasientens ønsker og pasientene må i større grad motiveres til å ta i mot tjenestene som tilbys. Så hvis det skal være reell brukermedvirkning må tjenesteutvikling på alle nivå gå i retning av bedre brukertilpassede tjenester som personer med rusmiddelrelaterte lidelser vil nyttiggjøre seg.