Holdninger og moralisme bremser rusbehandling!
Hvilken behandlingsvirkelighet møter pasientene i rusbehandling? Påvirker samfunnets og behandleres holdninger og moralisme hvilken behandling pasientene får? Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon og Tyrilistiftelsen inviterte til samtale under Arendalsuka.
Medvirkende:
Anders Dalsaune Jansen, stiftelsesleder, Tyrilistiftelsen
Bent Høie, helseminister, Regjeringen
Ida Olsen, prosjektleder, proLAR Nett
Trude Lønning, rus og psykisk helsesjef, Sandnes kommune
Ordstyrer: Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Fagrådet
Ord er makt
Moralisme og holdninger syns jeg kommer tydelig til uttrykk i hvordan vi organiserer tjenestene til personer med rusavhengighet, sa Anders Dalsaune Jansen. - I rusbehandling er det ikke uvanlig å møte på begreper som behandlingsresistens, restarbeidsevne og boevne. Ordene gjør noe med hvordan vi tenker om folk og sniker inn en verdighetsskala i kommune og spesialisthelsetjeneste. Pasientene må ofte kvalifisere seg til behandling ved å vise til motivasjon eller endringsvilje. Framfor helhetlige helsetjenester ser vi oftere vafler og omsorgstiltak.
Tilførsel av erfaringskompetanse har ført til bedre verdier
Trude Lønning fortalte om endringsprosesser blant ansatte i Sandnes kommune der blant annet refleksjon rundt sanksjoner og utkastelser har gitt ny praksis. I en tjeneste hvor de i utgangspunktet tenkte at de hadde gode holdninger har de sett sterke resultater etter flere års arbeid. Et eksempel var hvordan boliger for rusavhengige automatisk ble prioritert nederst i møte med andre målgrupper i kommunen, til tross for at somatisk helse, sårbarhet og nød var størst i denne gruppa. Erfaringskompetanse har bidratt sterkt til endringen i verdier, sa Lønning.
Gravide i LAR er stigmatisert
Ida Olsen mente at de mest stigmatiserte i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er de som velger å få barn. Om disse kvinnene er det legitimt å mene mye i media uten kunnskap, sa hun. Nå er det på tide at barnas stemme blir hørt. Praksis er at barna ikke får uttale seg hvis de er under 18 år med begrunnelse i at det er en så stor belastning for dem. Hvorfor skal det være en belastning, spurte hun. Er det også et uttrykk for moralisme? Videre viste hun til kulturforskjeller i ulike helseregioner. Hvorfor er det tillatt med ulike oppfatninger av retningslinjer? Noen pasienter blir hørt på medikamentvalg, behov for smertelindring og tannbehandling - andre ikke. Det er store holdningsforskjeller og folk slipper unna med det uten å bli stoppet, sa Ida Olsen.
Bent Høie understreket viktigheten av å sette moralisme og holdninger på dagsorden
- Vi lager lover og så former de verdier og holdninger etterpå, sa Høie. Han viste til utviklingen fra løsgjengerloven via den første rusreformen i 2004 til pasientrettighetsloven. - I dag sitter personer med rusproblemer rundt samme bord som andre pasientgrupper i lovverket, men dessverre ikke alltid i praksis ennå. Endring av holdninger tar tid. - Jeg mener det er to nøkler til å bedre praksis, sa Høie. Å ansette brukere og å bygge praksis på spørsmålet - hva er viktig for deg? Og deretter ta svaret på alvor. -Det er jo interessant når folk har en imponerende tro på seg selv i å vite best hva andre folk trenger, sluttet han med en ironisk undertone.
Vi takker for engasjementet for våre arrangement under Arendalsuka 2018 og ser fram til nye debatter neste år. Opptak/livestream fra denne siste samtalen finner dere på Facebook-siden til Tyrilistiftelsen og Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon @rusfeltet.
Sammen med Tyrilistiftelsen etablerer vi debattscenen på Tyrilitaket "Åpen russcene" under Arendalsuka 2019. Målet er å samle arrangementer i rusfeltet. Virksomheter og aktører som ønsker å invitere til arrangement i 2019 kan gjerne ta kontakt med oss for samarbeid og leie av takscenen på fagraadet@rusfeltet.no