I fjor brukte sju av ti personer i Norge ett eller flere reseptbelagte legemidler. Bruken av medisiner blant ungdom er doblet i løpet av de siste ti årene.

Vi trenger mer oppmerksomhet rundt foreskrivning av medisiner når vi vet at helt vanlige legemidler mot angst, smerter og søvnproblemer kan gi alvorlig avhengighetsproblematikk.

Reseptbelagte legemidler utgjorde 87 % av omsetningen i doser og 92 % av kroneomsetningen i 2016. Denne andelen har holdt seg relativt konstant over lang tid. I 2016 brukte 1 237 647 nordmenn smertestillende medisiner.  580 198 nordmenn brukte sovemidler eller beroligende medisiner.

Oppsiktsvekkende resultater i Østfold
Østfold har i mange år ligget på Norgestoppen i bruk av medisiner som kan gi avhengighet. Assisterende fylkeslege i Østfold, Mette Kristine Hjermann, ønsket større oppmerksomhet rundt medikamentavhengighet og kurset våren 2017 fastlegene i fire kommuner i Østfold, om hva som skjer når kroppen vennes til medisiner og hva som skjer i kroppen når en prøver å slutte.  I tillegg måtte fastlegene rapportere i et såkalt "egenmeldingstilsyn" om rutiner rundt forskrivning av vanedannende medisiner. Videre ble fastlegene pålagt å ta en samtale med pasienter som får denne typen medisiner utover anbefalt tid.

De fire kommunene som hadde opplæring og tilsyn om vanedannende medisiner i 2017, viste nedgang både i antall brukere og mengde foreskrevet medisin, forteller oversikten fra Reseptregistret.

Legalt eller illegalt
I rusfeltet deler vi ofte inn rusmidler i legale (alkohol, medikamenter) og illegale (narkotika). Men vi snakker kanskje ikke høyt nok om at skillet mellom legale og illegale rusmidler ofte er rent juridisk. Alkohol og reseptbelagte medikamenter på den lovlydige siden og et helt fargekart med alt fra legale medisiner på avveie, narkotiske stoffer, syntetiske rusmidler og smuglersprit på den andre. Avhengigheten er den samme, men konsekvensene kan bli svært ulike. Den ene gruppen er pasienter — den andre kriminelle.

Samfunnet og hjelpetjenestene sorterer gjerne folks medisinbruk inn under ulike overskrifter/"bokser" ut i fra lidelse eller hva de strever med. Somatisk sykdom er ofte den overskriften med færrest stigma — «alle skjønner at Anne må ha morfin mot ryggsmertene sine og Sobril mot søvnproblemer». Psykisk helse tar andreplassen, der medikamenter blir brukt i stor skala, uten at det nødvendigvis problematiseres som avhengighet. Alkohol og illegale rusmidler nytes av mange i denne gruppa, men så lenge overskriften er psykisk helse er definisjonen ofte annerledes enn for folk med rusproblemer, som kaprer tredjeplassen. Avhengigheten kan være like dominerende i alle kategoriene, men vektes ofte ulikt. Fortsatt blir for få pasienter spurt om sin bruk av rusmidler og vanedannende medikamenter når de er i behandling innen psykisk helsevern eller i somatiske sykehus.

Mange virksomheter organiserer fortsatt hjelpetjenestene sine ut fra disse overskriftene, selv om stadig flere avdelinger inkluderer bredere og arbeider tverrfaglig. Kan organisering og manglende kunnskap om avhengighet i de ulike avdelingene være noen av årsakene til at medikamentavhengighet fortsatt er tilslørt?

Søvnproblemer
Én av sju voksne i Norge sliter med søvnproblemer. Sovemedisiner er fortsatt den vanligste behandlingen i Norge, selv om kognitiv atferdsterapi har bedre og mer varig effekt. Flere studier viser at folk får det bedre av å innta færre medisiner, og at endring av kosthold, aktivitetsnivå og livsstil generelt har bedre effekt enn mange legemidler.

Folkehelseinstituttet har de siste årene jevnlig kommet med rapporter om økt bruk av medisiner, også blant barn og unge. Langt flere tenåringer bruker medisiner mot psykiske lidelser, søvnproblemer og smerter enn tidligere. Sovemidler blant eksempelvis jenter mellom 14-17 år er tredoblet de siste ti årene.

Bekymringen er internasjonal
- Vi har altfor lenge sett på narkotikamisbruk gjennom justisvesenets linse, sa tidligere president Barack Obama i mars 2016 under en nasjonal konferanse om narkotikamisbruk i Atlanta. Hele fire av fem heroinbrukere i USA rapporterte da om at de tidligere hadde misbrukt reseptbelagte smertestillende.  Overdosetall både fra USA og andre land viser at medikamenter har en vesentlig plass på den dystre statistikken.

Mange medikamenter finnes på det illegale markedet fordi de har ruspotensiale, og kan forsterke virkningen av andre rusmidler. Benzodiazepiner brukes eksempelvis for å dempe bivirkninger av amfetamin, kokain eller alkohol.

Medikamentavhengighet dreier seg i all hovedsak om bruk av disse gruppene av vanedannende medisiner:
- Angstdempende- /beroligende medikamenter (benzodiazepiner: Valium, Vival, Stesolid, Sobril m.fl.)
- Reseptbelagte smertestillende medikamenter (Paralgin Forte, Pinex Forte, Kodein m.fl.)
- Sovemedisiner (benzodiazepiner, benzodiazepinlignende hypnotika; Mogadon, Apodorm, Imovane, Zopiklon, Zopitin, Stilnoct, Zolpidem)
Medisinene fås på resept, men kan også skaffes illegalt ved kjøp «på gata» eller via internett.

Utvikling av medikamentavhengighet handler gjerne om to faktorer:
- Toleranseutvikling: En må øke dosen for å få samme effekt som tidligere (kan opptre raskt)
- Abstinensplager: Dersom en slutter å innta medisinene som kroppen har vent seg til, kan en oppleve ubehag og plager som uro, angst, svimmelhet, kroppslige smerter, rastløshet, svetting m.m.

Ved begge disse tilstandene vil nytt inntak av medikamenter føre til lindring på kort sikt, med den konsekvensen at en kan havne i en ond sirkel med økt bruk. Avhengighet kan også oppstå ved bruk av lavere doser, noe som kalles lavdoseavhengighet.

Nedtrapping er fortsatt ukjent for mange
Mange trenger en langsom og gradvis nedtrapping av medikamenter for å bli kvitt problemet, noen over lang tid (2 - 6 måneder). I starten bruker pasienten samme antall doser som før, men reduserer mengden per dose med en til to ukers intervall. Det finnes ingen "fasit" på hvor mye dosene skal reduseres hver gang, men å tenke maks ti prosent reduksjon kan være et godt utgangspunkt. Nedtrappingen kan gå raskere i starten/ første  halvdel, men det kan være lurt å bruke relativt lang tid på sluttfasen.

Korte avrusningsopphold gjør at folk ofte overføres til behandling midt i en abstinensfase, hvilket for mange innebærer ustabilitet både fysisk og psykisk. Mange sliter med å trappe ned medisinbruk poliklinisk i forkant og har hatt et høyt forbruk helt inntil innleggelsesdato for avrusning og rusbehandling. Dersom en pasient har brukt eller kombinert medikamenter som benzodiazepiner over tid kan hele/store deler av behandlingsoppholdet (på eksempelvis seks måneder) preges av medikamentabstinens. Flere institusjoner arbeider strukturert og grundig med dette, andre trenger økt kunnskap og å gi problemstillingene høyere prioritet.

Medikamentavhengighet og nedtrapping trenger større oppmerksomhet
Avhengighet påvirker hvordan folk tenker og prioriterer uavhengig av om stoffet er legalt eller illegalt. Avhengighet kjenner ingen juridiske grenser. Rusmidler og medikamenter binder seg til kroppen på ulike måter og når vi diskuterer lengde, innhold og forventninger knyttet til behandling av avhengighet, må stabilisering og nedtrapping på legale (og illegale) medikamenter få større oppmerksomhet. Kunnskap om avhengighet må henge sammen med behandling- og oppfølgingstilbudet til den enkelte.

Klikk her for å se nettkurs for foreskrivning av vanedannende medisiner

Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet