Noen er helt i kjernen av arbeidsoppgavene, andre mer perifere, men interessante nok til at vi bør kjenne til innholdet. Rusfeltet har hatt behov for en faglig opprustning der en sikrer kvaliteten på tjenestene som blir gitt. Et viktig løft for fagfeltet kom også gjennom ny legespesialitet. Som første land i Europa har Norge etablert en medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin.

Psykologisk.no publiserte imidlertid nylig et utdrag fra førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger Lars Klemsdals bok "Hva trenger vi ledere til?", der han hevder at helsevesenet i Norge har flere retningslinjer enn det er mulig å forholde seg til samlet. Lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere utgjør viktige rammer for fagfeltene og skal prege arbeidet vi utfører. Men medfører de også en stadig lengre liste av generelle regler som ikke blir implementert i tjenestene?

De siste årene har rusfeltet fått retningslinjer for Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), gravide i LAR, rus og psykiske lidelser (ROP), (i tillegg til relevante retningslinjer innen psykisk helse; ADHD, psykose, bipolare lidelser, voksne med depresjon). Rusfeltet har fått prioriteringsveiledere, veileder for DPS, registrering i TSB, rusmiddeltesting, helsetjenester for innsatte i fengsel, vanedannende legemidler, utlevering av substitusjonslegemidler, avgiftning, lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, tidlig intervensjon og pårørende for å nevne noen.

Når situasjoner og problemstillinger har mange anbefalinger kan noen oppleve dem som flertydige, sprikende og fragmenterte, slik at det ikke umiddelbart er klart hvordan man skal håndtere dem. Antallet føringer blir så stort at det ikke er mulig å forholde seg til alt samlet, eller føringene lar seg ikke tilpasse til hverandre. Fagrådet får tilbakemelding om at dette kan skape forvirring, usikkerhet og manglede handlekraft. Hver og en av føringene kan være klare nok, men samlet og i kombinasjon blir det uklart hvordan situasjonen skal håndteres.

KS lagde i 2010 en oversikt som viser hele 344 styringsdokumenter for helsefeltet alene, funnet på Helsedirektoratets nettsider. Vi har blitt 5 167 000 innbyggere. Halvparten av kommunene har færre enn 5000 innbyggere og få ansatte på de aktuelle fagfeltene. Som kjent ligger ansvaret for implementering av retningslinjer og veiledere til de regionale helseforetakene, helseforetakene og kommunene. Enkelte retningslinjer og veiledere har en tilhørende implementeringsstrategi fra direktoratet, men ofte blir det kun gitt informasjon på konferanser hvilket vi vet sjelden fører til endring av praksis.

Rus og avhengighet er et relativt lite fagfelt sammenlignet med andre helseutfordringer i Norge. Likevel har styringsmaktene valgt å organisere feltet via flere ulike avdelinger i Helsedirektoratet som igjen produserer styringsdokumenter for sin "ansvarsbit". Kunnskapsgrunnlaget fra ett dokument overføres ikke automatisk til et annet og dette gir dobbeltarbeid og mange gjentakelser av anbefalinger.

Fagrådet har lenge arbeidet for at rus og avhengighet som fag skal stå sterkere, men ser med bekymring på mengden dokumenter som styresmaktene og tilsynsmyndighetene forventer at kommuner, institusjoner og sykehusavdelinger skal sette seg inn i  og arbeide etter. Fagrådet oppfordrer myndighetene til å samordne sin innsats og lage tydelige overordnede føringer,  - og heller supplere med kortere detaljerte veiledere på spesielle problemstillinger.