Forsvant fordommene med Petter uteligger?
Hvorfor trenger vi program som "Petter uteligger" for å oppdage at folk er folk?
De siste ukene har flere av de hjemløse fått mer i koppen enn vanlig. De beskriver større interesse og empati fra forbipasserende, men også en opplevelse av å "nærmest være en attraksjon," skriver TV2 på sin nettside. Petter uteligger ga hvermannsen innsikt i redselen, usikkerheten, sulten og søvnløsheten som preger livet på gata. Mangelen på overskudd til å ta tak og endre livet, - og avhengighetens grep. Rusens åpenbare bakside med uverdighet og rastløshet.
En kan undre seg over hvilken kraft TV-produksjoner har i vår tid og hvor store muligheter som ligger rent moralsk og etisk i vinklingen av programmene. Petter uteligger er et strålende eksempel på hvordan en vanlig fyr oppsøker en situasjon som mange frykter og som omgås folk mange har sterke fordommer mot. Etter noen få uker ser vi massiv respons og klare holdningsendringer.
Norge er en rettsstat der mange holdninger og meninger har rot i hva som er rett/lovlig og galt/ulovlig. Program som Petter uteligger sår tvil om disse "sannhetene", og gir refleksjon og respekt. Det som var svart - hvitt får andre fargenyanser og folk ser betydningen av verdighet, men kanskje viktigst av alt ser de at folk er folk.
Det er både til sorg og glede at folk lar seg overraske over sterke vennskapsbånd i rusmiljø, - over raushet, humor og klokskap. Glede fordi folk endelig oppdager det, sorg fordi vi fortsatt beskytter oss med forklaringer om at "de hjemløse og narkomane" ikke er som oss.
Fagrådet håper at Petter uteligger har bidratt til å øke kunnskapen om avhengighet og motivert flere til å møte folk med åpent sinn.