Flere LAR-pasienter, - mer penger til Helseforetakene og kommunene?
Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ga nylig ut statusrapport for 2014 med tittelen "En aldrende LAR-populasjon". Rapporten er en årlig evaluering og bygger på tall fra hele landet.
Rapporten forteller at veksten av LAR pasienter fortsetter, antall nye LAR pasienter var i 2014 flere enn på flere år. 1028 nye innskrivninger i 2014 hvor 497 var helt nye, 531 hadde vært i behandlingen tidligere. 7433 personer er pr 31.12.2014 inkludert i behandling.
I innledningen skriver forfatterne: "Det er også grunn til å peke på et annet utviklingstrekk. Gjennomsnittsalderen øker jevnt mens det er lavt inntak av unge pasienter. Det er altså først og fremst de som har hatt sine problemer lenge, som kommer i behandling. Dette og økende alder gjør det rimelig å forvente økt morbiditet og mortalitet. Dette er ett av utviklingstrekkene det er grunn til å legge vekt på."
Gjennomsnittsalder for pasienter i LAR øker. På landsbasis er gjennomsnittsalderen 43,4 år. Kun 3 av 7433 pasienter er 20 år eller yngre, kun 122 er mellom 20-25 år. Dette tilbakeviser en av mytene om LAR - at substitusjonsmedikamenter kastes etter de unge for å unngå at de går i annen type behandling. Antall pasienter over 60 og 70 år øker hvilket gir konsekvenser for blant annet helse - og omsorgstiltak rundt om i kommunene. Økt satsning i kommunene og økt ressurstilgang til kommunene er også nødvendig for å gi LAR - pasienter et godt tilbud i kommunene. Fagrådet forventer at Opptrappingsplanen for rusfeltet som regjeringen skal legge frem høsten 2015, tar for seg dette.
Rapporten beskriver at få pasienter står på venteliste, men at det er bekymring rundt en gruppe brukere som har store problemer, men som ikke søker behandling eller som er vanskelig å holde i behandling. En utfordring for LAR er med andre ord å kombinere fleksibilitet i behandling med forsvarlighetskravene.
Rapporten adresserer LAR som det eneste behandlingstiltaket der helseforetakene er tidsubegrenset ansvarlig både for utgifter til medikamenter og utlevering. Evalueringen beskriver en bekymring knyttet til økende antall LAR pasienter, dyrere medikamenter og økende utdelingskostnader (eksempelvis høye gebyrer ved apotek) uten at det politisk er tatt grep for å styre kostnadene. Konsekvensene kan bli begrensninger på annen supplerende behandling (som døgntilbud) som pasienter vil få tilbud om.
Heroinassistert behandling er foreslått som et supplement til LAR behandling og forventes å nå deler av gruppen som LAR ikke gir tilbud til. Spørsmålet i debatten videre blir imidlertid hvilket reelt innhold behandling får fremover? Blir det medisinutdeling alene, organisert på en slik måte at mange ikke lykkes?