Siden det er valgår brukes tallene fra 2013 som sammenligning. Tallene viser en økning i antall pasienter som får behandling, økning i antall polikliniske konsultasjoner, økning i antall døgnbehandlingsplasser og økning i antall behandlingsdøgn. Uavhengig av politisk tilknytning må det kunne slås fast at regjeringen har prioritert rusfeltet slik de lovet i regjeringserklæringen. Det er imidlertid variasjoner innenfor de fire helseregionene. Noe som forklarer hvorfor Fagrådet får tilbakemeldinger om at enkelte avdelinger i helseforetakene opplever å måtte kutte i sine tilbud. Men rapporten er en ren kvantitativ rapport som i liten grad søker forklaring på ulikhetene.

Nær 33 000 fikk behandling
Nærmere 33 000 pasienter fikk behandling i 2016. En økning på to prosent fra 2015 og en økning på 12% fra 2012. Veksten skyldes i hovedsak en økning på 9% av polikliniske konsultasjoner. Det ble utført omlag 480 000 konsultasjoner i 2016. Antall pasienter i døgnbehandling har kun en liten økning.

1923 døgnbehandlingsplasser
Ved utgangen av 2016 var det 1923 døgnbehandlingsplasser. 60% ( 1157 plasser) var lokalisert hos ideelle aktører mens de øvrige 766 plassene var i helseforetakene. Siden 2013 har det vært en samlet økning på 211 døgnplasser noe som sier at etter Statsbudsjettet for 2014 ba om at det opprettes 200 nye behandlingsplasser er det kun vært en liten økning. Totalt ble det gitt 644 576 behandlingsdøgn i 2016. Det er økning på tre prosent.  Økningen har skjedd hos de ideelle mens de offentlige helseforetakene har redusert antall oppholdsdøgn. Men mange av oppholdsdøgnene i helseforetakene, faktisk nesten 30%, er øyeblikkelig hjelp (ø-hjelp). Ø-hjelp har oftere kortere varighet og kan forklare noe av reduksjonen hos helseforetakene.
Kun 5% av behandlingsoppholdene er over 100 dager. Det bør knuse myten om at Norge har for mange langtids døgnbehandlingsplasser. Mer enn halvparten av behandlingsoppholdene er på under to uker.

Fire av ti får behandling for alkoholproblem
I perioden 2013 til 2016 har også andelen som får behandling for alkoholrelaterte problemer hatt en liten økning. Det er fire av ti som har alkohol som hovedproblem. 25% har opiater som sitt hovedproblem. Her må vi anta at de fleste i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) inngår. Når vi vet at LAR for de fleste er et livslangt behandlingsløp forklarer det noe av det høye antallet.