Fagrådet i høring om hepatitt C på Stortinget
Alle bruker- og pårørendeorganisasjonene i rusfeltet står nå sammen med Fagrådet, forskere og klinikere i å ønske en konkret handlingsplan og en mer slagkraftig hepatittstrategi der målet er å eliminere hepatitt C - viruset.
Kjersti Toppe (Sp) fremmet tidligere i høst et representantforslag om en nasjonal handlingsplan mot Hepatitt C med mål om å eliminere viruset i Norge. Fagrådet ved rådgiver Torhild Kielland deltok på den åpne høringen 6. desember sammen med representantene Eva Pay og Fredrik Nilsson fra RIO, Siv Løvland og Ronny Bjørnestad fra ProLar (bildet), legemiddelindustrien ved Karita Bekkemellem og Ånen Ringard, og overlege Olav Dalgaard fra Ahus. Se video av høringsinnspillene her...
"Det glemte viruset" har ofte Hepatitt C blitt kalt. I Norge anslås 20–30.000 personer å være smittet av viruset. Blant dem er anslagsvis 80 prosent nåværende eller tidligere injiserende rusmiddelbrukere, mens 14 prosent er innvandrere som er smittet i hjemlandet. Regjeringen publiserte i sommer en hepatittstrategi som Fagrådet og et samlet rusfelt har reagert kritisk på, og understreket at er for svak både på visjoner og tiltak.
ProLar la i høringen vekt på manglende kunnskap om viruset og på belastningen det er å leve rusfrie liv med viruset kontinuerlig i kroppen, både i forhold til jobb, familie og samlivspartner. Siv Løvland beskrev mørketall av smittede som kanskje ikke er i de "åpenbare" gruppene; som eksperimenterende ungdom og kunder i prostitusjonsmiljøet. ProLar planlegger en ny nettside www.hepc.no som vil inneholde både informasjon om viruset, behandling og ulike tiltak.
Olav Dalgard har forsket på, og behandlet Hepatitt C siden 1998. Han beskrev en utvikling der pasientgruppa nå er eldre enn for tyve år siden (fra ca 30 til 50 år hvilket innebærer at mange har vært smittebærere i flere tiår). En tredjedel av de smittede utvikler skrumplever fortalte Dalgard. Skrumplever forårsaker 1100 sykehusinnleggelser og 250 dødsfall i året. Dalgard var imidlertid optimist når det gjelder behandlingstilbudet for Hepatitt C fra 2018, så lenge en handlingsplan kommer på plass. Medisinene er bedre og konkurransen mellom de to aktuelle legemiddelfirmaene som leverer medisiner, vil bidra til å få justert prisene ned fra det som har vært "groteske priser" så langt sa Dalgard. Han minnet også om at helseforetakene ikke jobber forebyggende på gateplan og at det er avgjørende viktig å ha på plass oppsøkende tjenester som kan kartlegge pasientene.
Fagrådet la vekt på at vi ønsker samme medisinske tilnærming som ved HIV-viruset. For HIV starter behandling umiddelbart etter bekreftet smitte nettopp for å forhindre videre spredning. Selv om medisinering av HIV, i likhet med Hepatitt C, ikke gjør pasienten immun nektes ikke pasienten behandling, heller motsatt, pasienten får høyere prioritet ved å bli satt i en risikogruppe med forebyggende medisinering og tettere oppfølging. Det er uverdig at pasienter med Hepatitt C ikke får samme tilbud.
Videre mente Fagrådet at vi må forebygge smittespredning ved å utrede og medisinere alle Hepatitt C smittede som per i dag er i LAR behandling, i brukerorganisasjoner, i rusbehandling eller soner en dom. Her har vi potensielt flere tusen smittebærere som er i en livssituasjon der de ofte ønsker endring. Behandling av Hepatitt C kan også bidra til å øke motivasjonen for endring. Videre mente Fagrådet at vi fordomsfritt må forebygge blant aktive rusmisbrukere ved å dele ut rent brukerutstyr som askorbinsyre, bomull, kokekar og sprøyter parallelt med informasjon og opplæring om viruset.