I et ekstraordinært styremøte tirsdag 1. oktober vedtok styret i Helse Bergen å inngå avtale med Stiftelsen Bergensklinikkene om overdragelse av virksomhet og aksjer. Bergensklinikkene er dermed historie og blir en del av Helse Bergen, avdeling for rusmedisin (AFR).

På sin Facebookside skriver Bergensklinikkene at de i flere år har vært i en kritisk økonomisk situasjon og at det i august ble klart at det ikke var grunnlag for videre drift. De skriver videre at dette er vemodig og trist, men at en integrasjon med det rusmedisinske miljøet i Helse Bergen vil gi nye muligheter, ivareta både pasientene og ansatte og et stort kompetansemiljø.

Krevende å få god oversikt over faktiske forhold
Vi har lenge forsøkt å få et godt helhetlig bilde av situasjonen i Bergensklinikkene. Det er ingen hemmelighet at vi har sterke bånd både til tidligere direktør Erling Pedersen (12 år som leder) og hans nærmeste stab og ny direktør Ole Hope – som satt i Fagrådets styre i to år. Han valgte å ikke stille til gjenvalg ved årsmøtet i mai.

Det som er åpenbart er at definisjonen av hva som er et sannferdig bilde av problemene er ulikt definert og forklart.

At vi tidligere – og også nå ikke velger å «ta parti», er fordi sannhetsbildene som blir tegnet er så vidt langt fra hverandre at de skaper usikkerhet. Fra økonomisk ruin på den ene siden til å peke på et solid overskudd på andre siden.

Da Ole Hope overtok som direktør i 2017, var det optimisme og økonomisk overskudd som var vinden etter en flott 25-årsmarkering i 2016. En markering der statsminister Erna Solberg avsluttet sin hilsen til jubilanten – om en ideell fremtid i nye 25 år, skriver Pedersen i BA 2. oktober.

Tre år senere er det hele over. Både politisk og faglig er dette en stor overraskelse. Politisk fordi regjeringen har gitt sterke signaler om at ideelle aktører er viktige medspillere for fagutvikling og gode behandlingstilbud. Det er stor politisk enighet om at ideelle skal ha en større, ikke mindre, plass innenfor fremtidens helsevesen. Faglig fordi Bergensklinikkene har stått langt framme i å tenke innovativt og brukernært.

Stort tilbakeslag for ideell sektor
For ideell sektor er dette et stort tilbakeslag. Bergensklinikkene er en stor ideell aktør med et fullverdig tilbud. Helsedirektoratet omtalte i 2013 Bergensklinikkene som “en av de fire store” sammen med Borgestadklinikken, Rogaland A-senter og Blå Kors Lade behandlingssenter. De fire hadde et helhetlig tilbud. Siden den gang er det kun Rogaland A-senter som ikke har vært utsatt for større endringer. Informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth Arctander Johansen, spør på sin Facebook-side om ikke dette er et av de største slagene mot ideell sektor i rusbehandlingen? Vi tror han har rett, selv om flere institusjoner er avviklet siden 2004, er det ingen i denne størrelse og med et slikt renommé.

Bergensklinikkene har:
260 ansatte
80 døgnbehandlingsplasser inkludert avrusning
15 000polikliniske tjenester
1500 pasienter i året
drifter Korus Bergen

To fagmiljø blir ett
– Vi vil leggje til rette for gode prosessar for integrering mellom dei to fagmiljøa og felles utvikling av tenestetilbodet. Dette både vil og bør ta noko tid, for sikre god involvering av tilsette, tillitsvalde og verneteneste, sier viseadministrerande direktør Randi-Luise Møgster på Helse-Bergen sin nettside. Møgster skal lede arbeidsgruppa som skal styre integrasjonsprosessen framover.

Samtidig som Bergensklinikkene skal integreres i Helse Bergen foregår det en prosess hvor Avdeling for rusmedisin og Divisjon for psykisk helsevern skal slås sammen. Det betyr en periode med store omstillinger for ansatte i avdeling for rusmedisin og Bergensklinikken.

Beslutningen om at Bergensklinikkene skal bli en del av Helse Bergen er endelig. Vi slutter oss til Bergensklinikkenes egen beskrivelse, det er vemodig og trist. Arbeidet med å sikre et godt tilbud til pasientene må nå være det viktigste. Redusert eller kvalitativt dårligere tilbud kan ikke aksepteres.