Erfaringskonsulenter - hva vil rusfeltet?
Det er bare noen få år siden brukerrepresentanter stod på talerstolene og ga de ansatte i rusfeltet det "glatte lag".
Applausen runget etter tordentaler fra brukerne og man kunne enkelte ganger undre seg over hvordan tilhørerne kunne være så takknemlige for å få en real skyllebøtte. Tordentaler er det fortsatt noen av, men samarbeidet og likeverdigheten er løftet betydelig.
Erfaringskonsulenter har de siste årene blitt ansatt i stadig flere kommuner og sykehus. Det er mange meninger om denne type stillinger og Fagrådet får stadig spørsmål og kommentarer på både organisering og innhold i stillingene. Noen mener at denne type stillinger melker brukerorganisasjonene for dyktige folk, at konsulentene blir "gisler" på sine nye arbeidsplasser med pålegg om lojalitet til virksomheten framfor brukerorganisasjonene/brukerperspektivet. Hvor lenge er man reelt brukermedvirker spør mange seg - hvor mange år skal man være ansatt i en kommune eller et sykehus før man mister "brukerbrillene"? Bør det være et krav til arbeidsgiver at erfaringskonsulentene må kobles til en eller flere brukerorganisasjoner som et "sikkerhetsnett", slik at de kan hente støtte og råd når de trenger det? Er dagens ordning med erfaringskonsulenter en produksjon av satelitter? Andre mener at stillingene styrker kunnskapsbasert praksis ved å understreke brukerkunnskap som likeverdig kunnskap med forskning og klinisk/erfaringsbasert kunnskap, - og at stillingene gir brukerrepresentanter mulighet til å komme seg ut i ordinært arbeid med viktige arbeidsoppgaver.
Det finnes gode eksempler på at erfaringskonsulenter systematisk settes i kontakt med lokale brukerorganisasjoner, - eller at de rett og slett er ansatt i brukerorganisasjonene og leies ut til kommune eller spesialisthelsetjeneste for å styrke rustjenesten (Narvik kommune er et eksempel med ansatte brukerrepresentanter fra Marborg og RIO).
Men hvilke nasjonale rammer ligger til stillingene som erfaringskonsulenter? Har kommunene og sykehusene noen faste holdepunkter/krav knyttet til innhold i stillingene, samarbeid, stillingsbrøk og lønn eller er det fritt opp til virksomhetene?
Fagrådet har dialog med mange av erfaringskonsulentene, brukerorganisasjonene, kommuner, spesialisthelsetjeneste og ikke minst Nasjonalt senter for erfaringskompetanse som siden 2011 har samlet informasjon om etablerte erfaringskonsulentstillinger. Ordningen med erfaringskonsulenter ser ikke ut til å være en målrettet satsning og mangler grundig forberedelse og retningslinjer. Stillingene som etableres formes ut mer eller mindre tilfeldig, og ingen har fullstendig oversikt over antall stillinger, hvor de er plassert og hvilke arbeidsoppgaver de har.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse www.erfaringskompetanse.no har som mandat å forvalte den nasjonale kunnskapsbasen innen bruker- og pårørendekunnskap. Dette gjør de gjennom å samle, systematisere og spre bruker- og pårørendeerfaringer innen psykisk helse og rus (fra 2013 ble rusfeltet inkludert). Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har vært juridisk forankret i brukerorganisasjonen Mental Helse siden senteret ble etablert i 2006 som et prosjekt under Opptrappingsplanen for psykisk helse. Senere er de evaluert av SINTEF Helse og har driftsavtale med Helsedirektoratet.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse er i ferd med å utarbeide en håndbok for arbeidsgivere ved tilsetting av erfaringskonsulenter og medarbeidere med brukererfaringer. Håndboken blir tilgjengelig både på nett og som trykksak. De regner med å ferdigstille denne i løpet av januar 2016. Håndboken vil være til stor hjelp for mange arbeidsgivere og ikke minst i diskusjonen videre knyttet til hvilke funksjoner erfaringskonsulentene skal gå inn i.
I tillegg utvikler Nasjonalt senter for erfaringskompetanse et verktøy for systematisk innsamling av erfaringer som erfaringskonsulenter og medarbeidere med brukererfaring tilegner seg. Dette skal ferdigstilles i løpet av 2016. På sikt ønsker senteret også å gjennomføre et studie/ forskningsprosjekt av brukernes møte med erfaringskonsulenter i tjenestene.
Fagrådet ser fram til at brukerkunnskapen blir systematisert, og til at rammer og forventninger til innhold i stillingene blir tydeliggjort.